Solveig I Fjordrådet
Hvis Solveig ikke hadde dødd, var dette drømmen hun bar på
Dessverre var det bare en drøm hun hadde mens hun var fortapt i helvete
Hos Halvdan møttes jarler till råd
Leidangen ventet før vinterens tid
En hersir ville følge vestlig stråk
Der ventet bytte, ære og strid
Solveig lyttet mens striden tok fart
Hun kjente sundene innenfor Stad
Tre skip var lovet fra bygdene vest
Der åkrene knapt hadde båret i høst
Hun spurte hvor høyet var berget inn
Hvor mange okser de kunne avse
En jarl ved ildstedet lo av spørsmålet
Halvdan ba ham svare på det
Leidang krevde årer, tauverk og mat
Og folk måtte leve når skipene dro
Ry kunne vinnes langt ute ved havet
Mens garden hjemme mistet sitt fe
Godien hadde sett ravner mot vest
Og mente at ferden ville få hell
Solveig sendte skipsmenn till naustet
Før varslet fikk avgjøre råd den kveld
De vendte tilbake med tjære på klærne
To bordganger sprikte ved skipets stavn
Vinteren hadde herjet naustets vegger
Én kjøl var skadet ved innerste havn
Halvdan ventet, begeret stanset
Hos jarlen som nylig hadde ledd
Solveig spurte hva ravnen kunne hjelpe
Når sjøen steg mellom benk og brett
Ætt kunne kjøpe et vitnes ed
Stål kunne avgjøre mangt i strid
Varsler kunne love en heldig ferd
Følgene krevde et skarpere blikk
Rådet søkte heder ute ved havet
Solveig fulgte mat, gjeld og svik
Før høvdingene samlet seg om svaret
Hadde hun funnet hva ingen fikk øye på
Senere krevde to frender en eng
Odelsrett stod mot odelsrett
Den rikeste bonden førte tre edsmenn
Alle erklærte hans krav for rett
Solveig gikk ned till bekken ved teigen
Der grensesteinene lå spredt omkring
En gammel bonde mintes vårflommen
Som hadde flyttet merkene nedover lien
Mosen var tykk på steinenes gamle side
Ferskere vekst lå vendt mot øst
Tre eder mistet sin gamle tyngde
Halvdan ga den fattige bonden hans rett
Før tinget kom en gjest nordfra
Med hvalrosstann, vadmel og mjød
Gaven var rikere enn året før
Selv om gårdene hans hadde lidt nød
Tre edsmenn fulgte gjesten till hallen
Før grensetvisten kom for ting
Solveig spurte hvilken kommende sak
Som gjorde gavmildheten så stor
Gjesten nølte før svaret kom
Halvdan forstod hva gaven bandt
Når tvisten senere krevde vitner
Ville gammel gjestfrihet bli gjeld
Ætt kunne kjøpe et vitnes ed
Stål kunne avgjøre mangt i strid
Varsler kunne love en heldig ferd
Følgene krevde et skarpere blikk
Rådet søkte heder ute ved havet
Solveig fulgte mat, gjeld og svik
Før høvdingene samlet seg om svaret
Hadde hun funnet hva ingen fikk øye på
Da våren nærmet seg, krevde hersiren
Havnen Halvdans far hadde brukt
Der samlet leidangen seg hvert år
Gammel sed gjorde valget trygt
Solveig spurte hva fremmede kjøpmenn
Kunne ha lært gjennom vintrene før
En gjest hadde drukket hos jarlen
En annen hadde telt skip ved sjø
Vakter ble sendt ytterst på neset
Flåten ventet lenger inne i fjorden
Våren førte fremmede seil
Mot den vante samlingshavnen
Ilden steg fra varden ved neset
Lenger inne svarte neste varde
Hersiren grep hjelmen ved benken
Halvdan sendte folk till skipene
Neste vinter møttes rådet igjen
Høyet ble nevnt før leidang og strid
Skipsmenn undersøkte kjøl og bordgang
Før godien tydet ravnenes flukt
Solveig fikk verken gods eller rang
Plassen ved benken forble den samme
Når rådet siden stanset mellom to valg
Lot Halvdan henne høre dem ferdig
Før han ga sitt ord till forsamlingen
Vendte han blikket mot Solveig
Solveig no Conselho do Fiorde
Se Solveig não tivesse morrido, essa era a vida que ela sonhava
Infelizmente, era só um sonho que ela teve enquanto estava perdida no inferno
Na casa de Halvdan, os condes se reuniram para deliberar
O exército aguardava antes da chegada do inverno
Um líder iria seguir o caminho do oeste
Lá esperavam presas, honra e batalha
Solveig ouvia enquanto a luta começava
Ela sentia os estreitos dentro de Stad
Três barcos foram prometidos das aldeias do oeste
Onde os campos mal haviam dado frutos no outono
Ela perguntou onde o feno estava guardado
Quantos bois eles poderiam dispensar
Um conde perto da lareira riu da pergunta
Halvdan pediu que ele respondesse
O exército exigia remos, cordas e comida
E as pessoas precisavam sobreviver quando os barcos partiam
Riqueza poderia ser conquistada longe no mar
Enquanto a fazenda em casa perdia seu gado
O bom homem tinha visto corvos a oeste
E achava que a jornada teria sorte
Solveig enviou os marinheiros para o abrigo
Antes que os presságios decidissem a reunião naquela noite
Eles voltaram com alcatrão nas roupas
Duas tábuas estavam tortas na proa do barco
O inverno havia devastado as paredes do abrigo
Uma quilha estava danificada no porto mais interno
Halvdan esperava, a taça parou
Perante o conde que recentemente havia rido
Solveig perguntou como o corvo poderia ajudar
Quando o mar subia entre o banco e a tábua
A linhagem poderia comprar o juramento de uma testemunha
O aço poderia decidir muito na batalha
Presságios poderiam prometer uma jornada afortunada
As consequências exigiam um olhar mais atento
O conselho buscava honra longe no mar
Solveig seguia comida, dívidas e traição
Antes que os chefes se reunissem para a resposta
Ela havia encontrado o que ninguém conseguia ver
Mais tarde, dois parentes exigiram um campo
Direito de herança contra direito de herança
O fazendeiro mais rico trouxe três jurados
Todos declararam suas reivindicações como justas
Solveig desceu até o riacho perto do campo
Onde as pedras de limite estavam espalhadas
Um velho fazendeiro lembrava da cheia da primavera
Que havia movido as marcas para baixo na encosta
O musgo estava espesso no lado antigo das pedras
Crescimento mais fresco estava voltado para o leste
Três juramentos perderam seu peso antigo
Halvdan deu ao pobre fazendeiro seu direito
Antes da assembleia, um visitante do norte chegou
Com dente de morsa, tecido grosso e hidromel
O presente era mais rico do que no ano anterior
Embora suas fazendas tivessem sofrido escassez
Três jurados acompanharam o visitante até o salão
Antes que a disputa de limites chegasse à assembleia
Solveig perguntou qual era o assunto que se aproximava
Que tornava a generosidade tão grande
O visitante hesitou antes de responder
Halvdan entendeu o que o presente implicava
Quando a disputa mais tarde exigisse testemunhas
A antiga hospitalidade se tornaria dívida
A linhagem poderia comprar o juramento de uma testemunha
O aço poderia decidir muito na batalha
Presságios poderiam prometer uma jornada afortunada
As consequências exigiam um olhar mais atento
O conselho buscava honra longe no mar
Solveig seguia comida, dívidas e traição
Antes que os chefes se reunissem para a resposta
Ela havia encontrado o que ninguém conseguia ver
Quando a primavera se aproximou, o líder exigiu
O porto que o pai de Halvdan havia usado
Lá se reunia o exército todo ano
Antiga tradição tornava a escolha segura
Solveig perguntou o que os comerciantes estrangeiros
Poderiam ter aprendido durante os invernos passados
Um visitante havia bebido com o conde
Outro havia contado barcos no mar
Sentinelas foram enviadas até a ponta do cabo
A frota esperava mais adentro do fiorde
A primavera trouxe velas estrangeiras
Em direção ao porto habitual de reunião
O fogo subiu da tocha na ponta do cabo
Mais adentro, a próxima tocha respondeu
O líder pegou o capacete perto do banco
Halvdan enviou pessoas para os barcos
No próximo inverno, o conselho se reuniu novamente
O feno foi mencionado antes do exército e da batalha
Os marinheiros inspecionaram a quilha e as tábuas
Antes que o bom homem interpretasse o voo dos corvos
Solveig não recebeu bens nem status
O lugar perto do banco permaneceu o mesmo
Quando o conselho mais tarde hesitou entre duas escolhas
Halvdan deixou que ela ouvisse tudo até o fim
Antes de dar sua palavra à assembleia
Ele voltou seu olhar para Solveig