Bakerste Benk
Klokka er over elleve, messa er i gang.
Jeg lurer: Skal jeg våge? - Inne er det sang.
Jeg lister meg inn - nei, nå gjør jeg noe galt!
Alle snur seg rundt og ser - deres blikk har talt:
Hva gjør en slik som meg her på dette sted?
Jeg smyger meg ned på bakerste benk.
Jeg prøver å se sur ut slik de andre gjør.
Organisten spiller beinhardt - du verden, for et kjør!
Stemningen er laber - dommedag er nær,
jeg hadde regna med ei alvorstund, men ikke dette her.
Ute skinner sola, det er så deilig vær.
Hva er det jeg gjør her - på bakerste benk?
Typen langt der framme - han med kjole på,
han ser opp i taket med ryggen til oss nå.
Så begynner han å synge og jeg tenker: Stakkars mann,
mulig har han peiling, men ikke på sang.
Meningheten trimmer lett - de spretter opp og ned,
det er syn å se fra bakerste benk.
Presten taler til oss trist og monotont,
menigheten svarer: Kyrre Eliasson.. ....
Fra sin talerstol der oppe med pent vokabular
taler presten om de unge og den moral de ikke har.
Jeg hører ingen domsord til de kvinner og de menn
som sitter trygt på sine benker og tenker: Ja, så men!
Han sier: Kirken er for alle. Men de han taler til
er ikke å se fra bakerste benk.
Endelig Amen!
Jeg tror jeg rusler hjem,
fra bakerste benk.
Última Fileira
A hora já passou das onze, a missa começou.
Eu me pergunto: Devo arriscar? - Dentro, a música rolou.
Eu me esgueiro pra dentro - não, agora fiz besteira!
Todos se viram e olharam - seus olhares disseram:
O que faz uma pessoa como eu aqui nesse lugar?
Eu me acomodo na última fileira.
Tento parecer carrancudo como os outros fazem.
O organista toca firme - nossa, que agitação!
A atmosfera tá pesada - o fim do mundo é já,
eu esperava um momento sério, mas não isso aqui, não.
Lá fora brilha o sol, o clima tá tão bom.
O que eu tô fazendo aqui - na última fileira?
O cara lá na frente - aquele de vestido,
elê olha pro teto com as costas pra gente agora.
Então ele começa a cantar e eu penso: Coitado,
talvez ele saiba, mas não sabe cantar.
A congregação se agita - eles pulam pra cima e pra baixo,
é uma cena e tanto da última fileira.
O padre fala pra gente triste e monótono,
a congregação responde: Kyrre Eliasson...
Do seu púlpito lá em cima com um vocabulário bonito
o padre fala sobre os jovens e a moral que eles não têm.
Não ouço palavras de condenação para as mulheres e os homens
que estão confortáveis em seus bancos e pensam: É, tá certo!
Ele diz: A igreja é para todos. Mas aqueles a quem ele fala
não são vistos da última fileira.
Finalmente, Amém!
Acho que vou pra casa,
da última fileira.