395px

No Caminho

Bjørn Eidsvåg

På Veg

Eg like å leita
eg like å vær på veg
og ikkje veta om eg finne målet
eller om det finne meg

eg like å lengta
det e sødmefullt og flott
å veta at et sted så fins' det vel nåke
som kanskje vil gjør meg godt

det hende vel engang iblant
at det en drømme om blir sant
og når det skjer så sans' en det knapt
og drømmen e tapt- drømmen e tapt
når båten låre seil i havn
itte lang seilas med slit og savn
då e gleden ved landkjenning
nærmaste akutt
men reisen e slutt - reisen e slutt

eg like å savna
då kjenne eg at eg høne te
då vet eg at eg e glad i nåken
som gjør meg te den eg e

eg like å lengta
det e sødmefullt og flott
å veta at et sted så fins det vel nåke
som kanskje vil gjør meg godt

det hende vel i ny og ne
at me vinne fram og finne fred
og det som kanskje sørge for
at sånt nåke kan skje
det e uroen det - det e uroen det
det e ukjent kor me komme fra
og me vet ingenting om dit me ska
muligens et paradis eller kanskje
ein ny prøve
men det med kjenne e øve
- det me kjenne e øve

eg like å elska
men e redd for å gi meg hen
te nåke så risikabelt
som å bli elska igjen

eg like å leita
eg like å vær på veg
og ikkje veta om eg finne målet
eller om det finne meg

No Caminho

Eu gosto de procurar
Eu gosto de estar no caminho
E não saber se vou encontrar o destino
Ou se ele vai me encontrar

Eu gosto de ansiar
É doce e bonito
Saber que em algum lugar deve ter algo
Que talvez me faça bem

Às vezes acontece
Que o que se sonha se realiza
E quando isso acontece, mal se percebe
E o sonho se perde - o sonho se perde
Quando o barco ancorar no porto
Depois de uma longa viagem com esforço e saudade
A alegria de avistar a terra
É quase aguda
Mas a viagem acabou - a viagem acabou

Eu gosto de sentir falta
Então eu sei que pertenço a alguém
Então eu sei que amo alguém
Que me faz ser quem eu sou

Eu gosto de ansiar
É doce e bonito
Saber que em algum lugar deve ter algo
Que talvez me faça bem

Às vezes, de vez em quando
A gente consegue avançar e encontrar paz
E o que talvez garanta
Que algo assim possa acontecer
É a inquietude - é a inquietude
É desconhecido de onde viemos
E não sabemos nada sobre onde vamos
Talvez um paraíso ou talvez
Uma nova prova
Mas o que conhecemos já acabou
- O que conhecemos já acabou

Eu gosto de amar
Mas tenho medo de me entregar
A algo tão arriscado
Como ser amado de novo

Eu gosto de procurar
Eu gosto de estar no caminho
E não saber se vou encontrar o destino
Ou se ele vai me encontrar

Composição: