Berit Og Bjørn
Klokken er syv og Berit skal ut
og slå en kveld ihjel.
Speilet forsikrer at masken er vakker.
Hun glir mot lyset som en orm
i disco-uniform.
Det trekker hardt i hver rytme,
og Berit danser med.
Nå kan det store skje.
Klokken er ni og Bjørn er på vei,
ustø, med tynnet blikk.
Står som en stut foran kviger på beite.
Han spriter opp selvsikre smil
i disco-munter stil.
Det banker blod fra hans hode
helt til hans manndoms pryd.
Luften er lam av lyd.
Klokken er to og Berit og Bjørn
har lagt seg rygg mot rygg.
Han har fått nok, og hun gjør som hun sover.
En flom av ord, ingenting sagt.
Fått, men intet følt.
Berit har drømmer om prinser.
Bjørn samler flere poeng.
Dukker i dukkeseng.
Berit e Bjørn
Acorda às sete e a Berit vai sair
pra acabar com a noite.
O espelho garante que a máscara é linda.
Ela desliza em direção à luz como uma cobra
com seu traje de balada.
A cada batida, a tensão aumenta,
e a Berit dança junto.
Agora pode acontecer algo grande.
São nove e o Bjørn tá chegando,
meio tonto, com olhar perdido.
Fica parado como um boi na frente das vacas pastando.
Ele dá um jeito de sorrir confiante
com seu estilo de balada.
O sangue pulsa na cabeça dele
até a sua masculinidade brilhar.
O ar tá pesado de som.
Duas da manhã e Berit e Bjørn
estão deitados, costas com costas.
Ele já teve o suficiente, e ela finge que tá dormindo.
Uma enxurrada de palavras, nada dito.
Recebido, mas sem sentir nada.
Berit sonha com príncipes.
Bjørn acumula mais pontos.
Afunda na cama de boneca.