Blå Bananer
Blå bananer vokser ikke på trær,
for de er aldri blå.
Rosa epler vet man ikke hva er,
men en ting vet jeg nå:
Hvis eplene var rosa, og en banan var blå,
og hvis enhver var fargeblind og sa hva han så,
ble alle epler røde, og en banan ble gul,
og så var det like kjedelig igjen.
Røde hunder rusler aldri omkring,
for de kan ikke gå.
Fra blåklokker høres ikke et pling,
for de kan ikke slå,
men hvis hundene var røde og blåklokkene slo,
så skulle alle fargeblinde, tunghørte tro,
at hundene var brune og blåklokken en blomst,
og så var det like kjedelig igjen.
Månen vår er ikke laget av ost,
men derimot av stein
Svarte hekser ride r ikke på kost,
men går på sine bein,
og hvis månen var av gouda og kunne spises opp,
og Bloksberg lå i Sauda med sabbat-pyntet topp,
så var det alltid noen, som ikke likte ost,
(snakkes) «og sikkert noen som ikke visste hvor Sauda lå»,
og så ble det like kjedelig igjen.
Roald Amundsen tok veien mot sør,
men han fant bare snø.
Himmelen er like bunnløs som før,
og vi skal tidsnok dø.
Men hvis alle begikk selvmord, og alle segnet om,
og jorden ble lagt øde og mørk og trist og tom,
så var det alltid noen, som bommet på seg selv,
og så ble det like kjedelig igjen.
Bananas Azuis
Bananas azuis não crescem em árvores,
pois nunca são azuis.
Maçãs rosas não se sabe o que são,
mas uma coisa eu sei agora:
Se as maçãs fossem rosas, e uma banana fosse azul,
e se todo mundo fosse daltônico e dissesse o que viu,
todas as maçãs seriam vermelhas, e uma banana ficaria amarela,
e então tudo seria igualmente chato de novo.
Cães vermelhos nunca andam por aí,
pois não conseguem andar.
De campainhas azuis não se ouve um plim,
pois não conseguem tocar,
mas se os cães fossem vermelhos e as campainhas tocassem,
todos os daltônicos e surdos acreditariam,
que os cães eram marrons e a campainha uma flor,
e então tudo seria igualmente chato de novo.
Nossa lua não é feita de queijo,
mas sim de pedra.
Bruxas negras não andam de vassoura,
mas vão com suas próprias pernas,
e se a lua fosse de gouda e pudesse ser comida,
e Bloksberg estivesse em Sauda com um topo enfeitado,
sempre teria alguém que não gostava de queijo,
(falando) "e com certeza alguém que não sabia onde Sauda ficava",
e então tudo seria igualmente chato de novo.
Roald Amundsen seguiu para o sul,
mas só encontrou neve.
O céu é tão sem fundo quanto antes,
e nós vamos morrer a tempo.
Mas se todos cometesse suicídio, e todos desmaiassem,
e a terra ficasse desolada e escura e triste e vazia,
sempre teria alguém que errava consigo mesmo,
e então tudo seria igualmente chato de novo.