De Skulle Begrave En Konge Stor
De skulle begrave en konge stor
som sovnet så stille i sengen.
Til gravøl kom fyrster fra syd og nord,
men nede i dalen lå gamlemor
på magen, med hodet i engen.
Hun likte sin konge, hun elsket sitt land,
men hjertet sa stopp da hun gikk etter vann, ,
og det var det ingen som så.
De skulle begrave en konge stor,
som gikk bort, til tross for all pleie.
i kirka satt prinser og sang i kor,
men kona i gresset lå uten ord.
Hvem hadde vel mykere leie?
Fra fjorden kom vinden, så nordlig og kald,
meh rundt hennes stakk vokste liljekonvall,
og det var det ingen som så.
De skulle begrave en konge stor,
og folket sto tett etter veien.
Og kista ble vist fram og kista for,
men nedi en dal sto ei ku i tjor
og rautet og savnet budeien.
Hun hørte det ikke, hun lå så fornøyd
med handa i bøtta og hodet sitt bøyd,
men det var det ingen som så.
De skulle begrave en konge stor,
og kamera surret på presten
som sa et foreviget siste ord,
men gamlemor lå i den samme jord
og savnet vel slett ikke festen.
De fant henne aldri, for vinteren kom
og hun gikk i fjorden da snø ble til flom,
men det var det ingen som så.
Eles Iriam Enterrar um Grande Rei
Eles iriam enterrar um grande rei
que dormiu tão tranquilo na cama.
Para o velório vieram príncipes do sul e do norte,
mas lá no vale estava a vovó
deitada, com a cabeça na grama.
Ela gostava de seu rei, amava sua terra,
mas o coração parou quando foi buscar água,
e isso ninguém viu.
Eles iriam enterrar um grande rei,
que partiu, apesar de todo o cuidado.
Na igreja, príncipes cantavam em coro,
mas a esposa no gramado estava sem palavras.
Quem teria um leito mais macio?
Do fiorde vinha o vento, tão frio e do norte,
e ao redor de sua saia crescia o lírio-do-vale,
e isso ninguém viu.
Eles iriam enterrar um grande rei,
e o povo estava em peso ao longo do caminho.
E o caixão foi mostrado e o caixão foi levado,
mas no fundo de um vale havia uma vaca no barro
e ela mugia, sentindo falta da pastora.
Ela não ouviu, estava tão satisfeita
com a mão no balde e a cabeça baixa,
e isso ninguém viu.
Eles iriam enterrar um grande rei,
e a câmera girava em torno do padre
que disse uma última palavra eterna,
mas a vovó estava na mesma terra
e não sentia falta da festa.
Nunca a encontraram, pois o inverno chegou
e ela foi para o fiorde quando a neve virou enchente,
e isso ninguém viu.