Karina
Karina, et bittert sinn -
har lært min hånd å spille.
Jeg overdøver gleden din
og ber deg tie stille.
Karina, alt mitt mot
er tapt i hjertets kilde,
men dine frø slår aldri rot
hvis jorden ikke vil det.
Karina, jeg er en soldat som har fått en blomst.
Karina, de varme ord
har aldri vært min styrke.
Jeg spotter alt fra syd til nord
og kaller det et yrke.
Karina, dra ditt garn,
jeg henger kanskje i det.
Du gjør meg ril et kjælent barn,
men aldri vil jeg si der.
Karina, mitt kall og min kraft er fortapt hos deg.
Karina, en vakker dag
kan sangen min forstumme,
og jeg vil savne hjertelag
hos dem jeg kaller dumme.
Karina, hold meg fast,
la tankene få hvile.
Jeg var på vei, jeg tok en rast,
du lærte meg å smile.
Karina, ha takk for den tiden vi har igjen.
Karina
Karina, é um sentimento amargo -
ensinou minha mão a tocar.
Eu ofusco a sua alegria
e peço pra você calar.
Karina, toda a minha coragem
se perdeu na fonte do coração,
mas suas sementes nunca vão brotar
se a terra não quiser, não.
Karina, sou um soldado que ganhou uma flor.
Karina, as palavras quentes
nunca foram meu forte.
Eu desprezo tudo de sul a norte
e chamo isso de sorte.
Karina, puxe sua rede,
eu posso estar preso nela.
Você me faz parecer uma criança mimada,
mas nunca vou dizer isso.
Karina, meu chamado e minha força estão perdidos em você.
Karina, um belo dia
minha canção pode silenciar,
e eu vou sentir falta da conexão
com quem eu chamo de otário.
Karina, me segure firme,
deixe os pensamentos descansarem.
Eu estava a caminho, fiz uma pausa,
você me ensinou a sorrir.
Karina, obrigado pelo tempo que nos resta.