Kjeresten Te Wenche
Freddy va så stor.
Han brukte å sette seg forsiktig ner i sofaen
med et brak,
og skjorten åpen
så det svette brystet glinset
som en jungel etter regn.
Det va då kjærlighet lød lett
i Wenches munn.
Hon kunne gjerne elske
Freddien en stund:
En god stund.
Freddy va
kjeresten te Wenche.
Det hadde Wenche
ingenting imot.
En av de muskuløse, enkle
som nok kan drepe hvis de vil,
men Freddien va stor og snill.
Freddy snakket høyt:
Det hørtes ut som skrot
og gammelt jernskrammel
som skrapte mot betong
og han sang grove vers
så tanteører flagret
og små barn ble skysset ut.
Han tok visst jobb på kaiene
når han var blakk.
H vis det var slike
mennesker hun foretrakk,
sa Wenches mor,
så nei takk!
Men Freddy va kjeresten te Wenche.
Han pimpet øl
og brennevin på fest.
Han sa at då slapp han å tenke.
Då fryktet folk at han ble vill,
men faktisk ble han bare snill.
Freddy va litt treg,
men så en dag forsto han plutselig at,
nei, jammen hadde han en rival
og dermed bar han "fisen"
fire etasjer opp
og holdt han ut fra en altan,
men «fisen» var visst fin
og Freddy måtte gå,
for Wenche skjemtes sånn
av hans kulrurnivå.
Så det så!
"Fisen» forlovet seg med Wenche.
Han kom i saueskinn og BMW
og de ble smidd
i hymens lenker.
Folk sa:
Men for et praktfullt hjem!
Men der var fisen
stort sett slem.
Stort sett.
Han slo seg opp
og han slo Wenche,
men kom i dress med
barnevennlig smil.
Omsider sluttet hon å tenke,
og han lå død
på Wenches gulv,
men Wenche sa:
Eg skjøt en ulv.
Å, kor blir kjerester av?
O Namorado da Wenche
Freddy era tão grandão.
Ele costumava se sentar devagar no sofá
com um estrondo,
e a camisa aberta
mostrando o peito suado
brilhando como uma selva após a chuva.
Foi então que o amor soou leve
na boca da Wenche.
Ela poderia até amar
o Freddy por um tempo:
Um bom tempo.
Freddy era
o namorado da Wenche.
E a Wenche
não tinha nada contra.
Um dos musculosos, simples
que com certeza pode matar se quiser,
mas o Freddy era grande e gentil.
Freddy falava alto:
Soava como sucata
e velho ferro-velho
arrastando no concreto
e ele cantava versos pesados
que faziam as orelhas das tias tremularem
e as crianças pequenas serem mandadas pra fora.
Ele aparentemente pegou um trampo nos cais
quando estava sem grana.
Se era esse tipo de
pessoas que ela preferia,
disse a mãe da Wenche,
então, não, obrigada!
Mas Freddy era o namorado da Wenche.
Ele bebia cerveja
e cachaça nas festas.
Ele dizia que assim não precisava pensar.
Então as pessoas temiam que ele ficasse louco,
mas na verdade ele só ficava gentil.
Freddy era meio devagar,
mas um dia ele de repente percebeu que,
nossa, ele tinha um rival
e assim ele levou o "fisen"
quatro andares acima
e o segurou de uma varanda,
mas o "fisen" era bem bonito
e o Freddy teve que ir,
porque a Wenche ficou tão envergonhada
com o nível de cultura dele.
Então foi assim!
O "fisen" ficou noivo da Wenche.
Ele chegou de pele de ovelha e BMW
e eles foram amarrados
nas correntes do matrimônio.
As pessoas diziam:
Mas que lar maravilhoso!
Mas lá o "fisen"
a maior parte do tempo era malvado.
Na maior parte.
Ele se destacou
e ele bateu na Wenche,
mas apareceu de terno com
um sorriso amigável.
Finalmente ela parou de pensar,
e ele estava morto
no chão da Wenche,
mas a Wenche disse:
Eu matei um lobo.
Oh, onde vão parar os namorados?