Mellom Borger Og Bohem

Eg har besøk.
Eg har besøk av bohemen.
Han sitter ytterst på en stol
med jakken på.
Han får en øl te trøst.
Han får en tjangs
hvis eg kan fange blikket hans
som svever i en drøm
om neste dans.
Neste dans.

Fast.
Hold meg fast.
Hold meg fast
i din drøm.
Du gir meg lyst til å løpe ut.
Løs.
Slipp meg løs.
Riv meg løs for mitt liv
e i balansen på terskelen
midt mellom
borger og bohem.

Eg har ringt på.
Eg har ringt på hos en borger.
Hon ligger dypt i stolen,
innringet av barn.
Hon får en blomst te trøst.
Hon får en klem,
hvis eg kan lokke gnisten frem
i blikk som sier:
«Trygg i eget hjem».
Eget hjem.

Fast.
Hold meg fast.
Hold meg fast
i din drøm.
Du gir meg lyst til å roe ned.
Løs.
Riv meg løs.
Slipp meg løs for mitt liv
e i balansen på terskelen
midt mellom
borger og bohem

Fast.
Hold meg fast. Hold meg fast i min drøm:
Alltid å vandre, men fint å bli:
Løs.
Riv meg løs. Slipp meg løs for mitt liv
e i balansen på