Saltvannsfolket
Eg komme fra saltvannsfolket
folket med sydvest og årer
aldri redde for arbeid og slit
men grine på ord og tårer
sjøen va vel salt nok som han va
og ingen har vel nåken gång
blitt mett av ting ein sa
Landskapet e somme tider
fagert, blidt og mildt
før det reise seg i bratte lier
og blir uframkommelig vilt
Eg komme fra steindyrkar folket
vokst opp i jordsmonn tynt som hud
det gjødsla med spytt og svette
og frykta både djevelsen og Gud
ein sikra seg aller best ein kunne
for ein visste ikkje om veret kom frå Gud
eller den vonde
Det e her eg kome frå
nå e eg bare gjest
men eg kjenne når eg e der
eg hørre te der vest
Povo do Mar Salgado
Eu venho do povo do mar salgado
povo com chapéu de chuva e remos
nunca com medo de trabalho e esforço
mas chorando com palavras e lágrimas
O mar era bem salgado como sempre foi
E ninguém nunca ficou satisfeito
com as coisas que se diziam
A paisagem é às vezes
linda, alegre e suave
antes de se erguer em encostas íngremes
e se tornar selvagem e inacessível
Eu venho do povo que cultiva pedras
cresci em solo tão fino quanto pele
adubado com saliva e suor
e temia tanto o diabo quanto Deus
A gente se protegia da melhor forma que podia
porque não sabia se o tempo vinha de Deus
ou do maligno
É daqui que eu venho
agora sou apenas um visitante
mas eu sinto quando estou lá
eu ouço para o lado de lá