Teddybjørnens vise
Jeg er en gammel teddybjørn
så snill som bare det
og hver gang jeg skal brumme litt
begynner jeg å le
Det har jeg lært av Marian
d'er hun som eier meg
og ingne kan vel tøyse slik
som Marian og jeg
Når Marian har lagt meg
og jeg vet at det er kveld
så brummer jeg ei vise
jeg har diktet om meg selv
og visa kan jeg synge
på en gammal melodi
fra den gang jeg var storgevinst
Det var et veldig tivoli
med lamper og musikk og jeg var syk av lengsel
hver gang karusellen gikk
jeg tenkte jeg vil håpe
den som vinner meg i kveld
har penger nok t'å ta meg med
og kjøre karusell
Så kom ei lita jente bort
og det var Marian
med fullt av blanke penger
i ei brun og lita hand
hun kjøpte mange lodder
og jeg tenkte: nei, å nei
så moro det skal bli
å kjøre karusell med deg
Men plutselig kvakk jeg i
for vet du hva hun sa
nå har jeg ingen penger mer
men jeg er like glad
jeg brummet da jeg hørte det
og tenkte: isj av meg
da vil jeg heller vinnes
av en rikere enn deg
For mange kjøpte lodd på meg
til slutt en gammel mann
og aldri har jeg sett
så mange penger som hos han
men enda var'n sparsom
og jeg tenkte: for et hell
har sparer slik at han og jeg
skal kjøre karusell
Og da jeg skulle trekkes
vet du hvem som vant meg da
jo det var han med pengene
og spør om jeg var glad
nå får jeg kjøre karusell
men vet du hva jeg fikk
et gråpapir rundt magen
før han tok meg med og gikk
Jeg ble'kke pakket opp engang
han la meg på et kott
og jeg som trodde rike bamser
hadde det så godt
da hadde det vært bedre
å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger
men som elsket en igjen
Slik lå jeg lange tier
men en dag tok han meg ned
og la meg i bilen sin
og kjørte til et sted
ja, det er nesten underlig
at såntno' hende kan
for den som pakket op meg
det var lille Marian
Og han var hennes bestefar
og tok henne på fang
nå skal du få en teddybjørn
i fødselsdagspresang
og Marian var ellevill
hun danset og hun sang
og jeg fikk snurret rundt og rundt
for aller første gang
Og siden har jeg snurra
nesten mer enn jeg vil
for Marian er ikke den
som lar meg ligge still
og sløyfa mi har tassen spist
og håra skreller a'
men det gjør ingen verdens ting
jeg brummer og er gla
For hvis jeg mister større ting
som hue eller ben
tar Marian en hyssingstump
og syr dem op igjen
og det er mye bedre
enn å legges vekk et sted
med silkebånd om halsen sin
og aldri være med
A Canção do Urso de Pelúcia
Eu sou um velho urso de pelúcia
tão bonzinho quanto só ele
e toda vez que eu vou resmungar
começo a rir
Isso eu aprendi com a Marian
ela é quem me possui
e ninguém pode brincar assim
como a Marian e eu
Quando a Marian me deita
e eu sei que já é noite
eu resmungo uma canção
que eu inventei sobre mim mesmo
e a canção eu posso cantar
com uma melodia antiga
da época em que eu era prêmio de sorte
Era um grande parque de diversões
com luzes e música e eu estava doido de saudade
toda vez que o carrossel girava
eu pensava que queria torcer
quem me ganhar esta noite
tem que ter grana pra me levar
e andar no carrossel
Então veio uma garotinha
e era a Marian
com um monte de grana brilhante
na mão pequena e marrom
e ela comprou muitos bilhetes
e eu pensei: não, não, não
que divertido vai ser
andar no carrossel com você
Mas de repente eu me assustei
porque sabe o que ela disse
agora eu não tenho mais dinheiro
mas estou tão feliz
eu resmunguei quando ouvi isso
e pensei: que droga
aí eu prefiro ser ganho
por alguém mais rico que você
Pois muitos compraram bilhetes de mim
até que um velho apareceu
e nunca vi tanto dinheiro
como o que ele tinha
e mesmo assim ele era econômico
e eu pensei: que sorte
economiza assim pra que eu e ele
andemos no carrossel
E quando eu fui sorteado
sabe quem me ganhou então
sim, foi ele com o dinheiro
e perguntou se eu estava feliz
agora eu vou andar no carrossel
mas sabe o que eu ganhei
um papel pardo em volta da barriga
antes de ele me levar e ir
Eu nem fui desembrulhado
ele me colocou num canto
e eu que pensava que ursos ricos
viviam tão bem
aí teria sido melhor
ser ganho por um amigo
que não tinha dinheiro
mas que amava de verdade
Assim eu fiquei quietinho por muito tempo
mas um dia ele me tirou de lá
e me colocou no carro dele
e dirigiu até um lugar
sim, é quase estranho
que algo assim possa acontecer
porque quem me desembrulhou
foi a pequena Marian
E ele era o avô dela
e a colocou no colo
agora você vai ganhar um urso de pelúcia
de presente de aniversário
e a Marian ficou radiante
ela dançou e cantou
e eu pude rodopiar e rodopiar
pela primeira vez
E desde então eu tenho rodopiado
quase mais do que eu quero
porque a Marian não é do tipo
que me deixa parado
e a fita no meu pescoço foi comida
e os pelos estão caindo
e isso não importa nem um pouco
eu resmungo e estou feliz
Porque se eu perder partes maiores
como a cabeça ou a perna
a Marian pega um pedaço de corda
e costura tudo de novo
e isso é muito melhor
do que ser guardado em algum lugar
com um laço de seda no pescoço
sem nunca poder sair