Dødsvigd
Årer tas inn der vinden tar tak
seilene rives og slites
Ismengder knuses i mørke tak
til vår motløse fiende vi drives
Dødsvigd, dauing vi kommer
Svart i frosten, det jotneskip
fylles av redselens jammer
Kortvevd Gudmunds sjel den skjelver
der i stormkast hans skip vi rammer
Dødsvigd, dauing vi kommer
Jeg talte til æser
til åsa sønner
slik fienden lokker meg
Jeg for ut alene
og om jeg dør
ved kampens hånd;
Til åsa hallen jeg drar
med guder ved min side
Bryt ei sverdet, niding!
Det stikk lengre enn din grunn!
Der åsa høvding skjebne forsegles
henter Valfar den krigers stund
Morte Sagrada
Anos são levados onde o vento agarra
as velas são rasgadas e desgastadas
Montanhas de gelo se quebram sob o teto escuro
para nosso inimigo sem esperança, somos levados
Morte sagrada, morrendo, nós chegamos
Negro no frio, aquele navio de gigante
se enche do lamento do medo
A alma de Gudmund, curta e tremendo
lá na tempestade, seu navio nós atingimos
Morte sagrada, morrendo, nós chegamos
Eu falei com os deuses
com os filhos de Asa
assim o inimigo me atrai
Eu saí sozinho
e se eu morrer
pela mão da batalha;
Para o salão de Asa eu vou
com deuses ao meu lado
Não quebre a espada, covarde!
Ela fere mais do que sua origem!
Ali o destino do chefe de Asa é selado
Valfar busca o momento do guerreiro