Daudeskaar

Daudeskaar

Daudeskaar

Fjelli Alto
Høge fjelli
Quando vimos;
Såg vi då;
Orgulhoso, frio,
Stolte, kalde,
Stout.
Staute.
Forntid é
Forntid er
Bygone agora
Forgangen nå,
Mas a montanha
Men fjellet
Cair nunca.
Faller aldri.

"Muitos migraram
“mange vandra
Antes da estrada,
Før i veg,
E não
Og kom ikkje
A partir do frio.
Frå kulda.
Dra'kje se
Dra'kje opp
O Skaar mortos
Til daudeskaar
Vil'kje de
Vil'kje av
A Veta ".
Det veta.”

Ouça o vento
Høyr du vindens
Vesamheit
Vesamheit
À medida que a três e
Som på tre og
Dedos de pedra troll.
Steintroll tærar.
Snjófok é
Snjófok er
E o pouco frio
Og kulda bit
No ISNA,
På isna,
Rosto duro.
Hårde andlet.

Assim, as velas do nevoeiro
Så seglar tåka
Ao longo Skaar
Over skaar
Como véu vaga
Som vage slør
No vento.
I vinden.
Ouça subsídios Ula,
Høyr ula stilner,
O vento morre.
Vinden døyr.
Finalmente, em todo
Til slutt alt rundt
Está definido.
Er stilt.

Então houve uma sombra
Så sto der ein skugge
Por um escudo velho
Av ein gamal kall
Ele desapareceu e você se foi
Han svant og du var borte
Eu chamo o seu nome em voz alta
Eg kallar høgt ditt navn

Nenhuma consolação,
Ingen trøst,
Apenas frio e triste.
Kun kaldt og trist.
Apenas stillnaden
Kun stillnaden
Como uma régua.
Som hersker.
Eu Requerente solitário
Eg søkar einsam
Downhill trilha
Utfor sti,
Responda não
Svare no
Meu grito.
Mitt skrik.

A névoa sobre a
I tåka bortmed
Volta Birch
Bjørka att
O velho ficou ali
Sto gubben der
E feitiços.
Og galdra.
Eu rolado
Eg falt omkull
Na cama gelada
På iset seng
Assim, parecia
Så syntest
Tudo preto meu.
Alt meg svart.