Salig Er Den Som Lir
Salig skal han vere han som lir...
Som ei er kledt i det bleike Ijos av dag
Salig skal han vere han som tyrster
i hug etter visdom
Med mektig song skal me hylle hass minne...
Taarer fraa Den Skuldlause dei fall ned paa
den kolde og nakne jord
Og der saman med dei er han dømd til aa vandre
Lik eit vitnesbyrd om Deira skam...
Eg let mitt andlet vaskast av mine bitre taarer
for dei var eg ikkje meir enn ei byrd
inntil slutten (som eg no staar kledt i)
Me er odden paa hass sverd
som stikk saa djupt i kjot
Me er styrken i hass slag som knuser veike skallar
Me er smerten Dei kan kjenne
medan Dei fell inn i det djupe og kolde
Kan du sjaa sorgen i auga vaara?
No!...Doy i skuggen av di onde daad...
Salig skal han vere han som lir...
Som ei er kledt i det bleike Ijos av dag
Salig skal han vere han som tyrster
i hug etter visdom...
Salig er den som lir...
Abençoado é Aquele que Sofre
Abençoado será aquele que sofre...
Como alguém vestido com a pálida luz do dia
Abençoado será aquele que anseia
Em busca de sabedoria
Com um poderoso canto, vamos celebrar sua memória...
Lágrimas do Inocente caem
Sobre a fria e nua terra
E lá, junto a elas, ele está condenado a vagar
Como um testemunho de sua vergonha...
Deixo meu rosto ser lavado por minhas amargas lágrimas
Pois por elas eu não era mais que um fardo
Até o fim (que agora estou vestido)
Nós somos a ponta de sua espada
Que fere tão fundo na carne
Nós somos a força em seu golpe que quebra crânios fracos
Nós somos a dor que eles podem sentir
Enquanto caem no profundo e frio
Você pode ver a tristeza em nossos olhos?
Agora!... Morra na sombra de sua maldade...
Abençoado será aquele que sofre...
Como alguém vestido com a pálida luz do dia
Abençoado será aquele que anseia
Em busca de sabedoria...
Abençoado é aquele que sofre...