395px

Os Sem Rosto

Forgotten Woods

Den Ansiktsløse

"Dette burde vært natten for min død..."

En ensomt, gråblekt og gledesløst menneske
stod ved vinduet og visste ikke
at det tenkte sine siste tanker...

"Kom...kom...befriende død.
Slipp meg fri.
Jeg vil forsvinne..."

(Menneskets sinn voldtas)

"Rekk meg din hånd, du ansiktløse
og visselig skal du smake pinens sødme..."

Fjerne røster lokker...

"Vi vil sveve på en bomullsdrøm av torner.
Føg meg til ditt helvete..."

Mennesket dras mot fløyelsstemmens
lokkende ord...

"Kom inn i min sjel,
jeg kler deg naken og river deg opp...
Komm inn i min verden,
jeg kaster skygger ned i dine sår...
Svelg min tunge,
og jeg vil omfavne ditt hjerte
til du ei lenger ett hjerte har..."

Skjøgene vil forgå...
Tåpene vil forgå...
Ah, som en hest i flammer
stormer jeg gjennom porten inn
til mitt eget rike.

...en ny spire er sådd i fløyelrommets hage.

Os Sem Rosto

"Esta deveria ser a noite da minha morte..."

Um ser solitário, pálido e sem alegria
estava na janela e não sabia
que estava pensando seus últimos pensamentos...

"Vem... vem... morte libertadora.
Me liberte.
Quero desaparecer..."

(O pensamento humano é violentado)

"Estenda-me sua mão, você sem rosto
e com certeza você vai sentir a doçura do sofrimento..."

Vozes distantes chamam...

"Vamos flutuar em um sonho de algodão com espinhos.
Leve-me para o seu inferno..."

O ser é atraído pela voz
sedutora do veludo...

"Entre na minha alma,
eu te despirei e te rasgarei...
Entre no meu mundo,
eu jogo sombras nas suas feridas...
Engula minha língua,
eu abraçarei seu coração
até que você não tenha mais um coração..."

As meretrizes vão perecer...
Os tolos vão perecer...
Ah, como um cavalo em chamas
eu corro pela porta
para o meu próprio reino.

...uma nova brotação foi semeada no jardim do quarto de veludo.