Koma
Ensomhetens stier fører meg
Lengte bort
Forvi sorgenes vann
Og stillhetens skog
Med tausheten som eneste venn
Her hvor latteren er stilnet og glemt
Her har mang en sjel vandret
Forlatt uten håp
Forfulgt av fortids gjenferd
Forfulgt forlatt og alene
Tiden går men viser ingen nåde
Den kan være en venn eller en fiende
Leger mine sår og fører meg til nye
Kaldt og smertefullt det er
Kreftene ebber så alt for fort
Utslitt og maktesløs faller jeg om
Dette er en kamp jeg ikke makter
En byrde så alt for tung
Gi meg ro til å hvile
Gi meg en tid uten sår
Bli hos meg i ensomheten
Til jeg sovner stille inn
Coma
Os caminhos da escuridão me levam
Longe demais
Afaste as águas da dor
E a floresta do silêncio
Com o silêncio como único amigo
Aqui onde o riso se calou e foi esquecido
Aqui muitas almas vagaram
Abandonadas sem esperança
Perseguidas pelos fantasmas do passado
Perseguidas, deixadas e sozinhas
O tempo passa, mas não mostra clemência
Pode ser um amigo ou um inimigo
Cura minhas feridas e me leva a novos
Frio e doloroso, assim é
As forças se esgotam tão rápido
Cansado e impotente, eu caio
Esta é uma luta que não consigo vencer
Um fardo pesado demais
Dê-me paz para descansar
Dê-me um tempo sem feridas
Fique comigo na solidão
Até eu adormecer em silêncio