Mellom bakkar og berg
Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim
der han sjØlv heve tuftene grave
og set sjØlv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
det var ingen som der hadde bygt;
"Lat oss rydja og byggja oss grender
og så eiga me rudningen trygt"
Han såg ut på det bårute havet
der var ruskut å leggja utpå
men der leikade fisk nedi kavet
og den leiken den ville han sjå
Fram på vetteren stundom han tenkte:
"Gjev eg var eit varmare land!"
Men når vårsol i bakkane blenkte
fekk han hug till si heimlege strand
Og når liene grØnkar som hagar
når det laver av blommar på strå
og når netter er ljose som dagar
kan han ingen stad venare sjå
Entre colinas e rochas
Entre colinas e rochas, junto ao mar
levanta o norueguês sua casa
onde ele mesmo cavou os alicerces
e ergueu suas casas em cima deles
Ele olhou para as praias pedregosas
não havia ninguém que tivesse construído lá;
"Vamos limpar e construir nossas vilas
e assim teremos a terra segura"
Ele olhou para o mar agitado
havia muito a se aventurar lá fora
mas os peixes brincavam nas ondas
e ele queria ver essa brincadeira
Às vezes, no outono, ele pensava:
"Queria que eu estivesse em um país mais quente!"
Mas quando o sol da primavera brilhava
ele sentia saudades de sua praia natal
E quando as encostas ficam verdes como jardins
quando flores caem como chuva
e quando as noites são claras como dias
não há lugar mais bonito que ele possa ver