Om kvelden når det mørkner
Om kvelden når det mørkner og alle går til ro
da stenger jeg for stall og for låve.
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo.
da går vel også du til din kove.
Men siden vet jeg ikke at få tiden til å gå,
for i de lange netter da lenges jeg så.
Da har jeg ikke sinne til at sove.
Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår
så sort og så alvorlig er ditt øye.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår
det vet du ennu ikke så nøye.
For ennu har vel ingen fått komme deg nær.
Men over stolen henger dine fattige klær,
ditt skjørt og dine strømper og din trøye.
Det mørkner over veien og høsten stunder til,
og tåken den tetner over enge.
På stierne i skogen har mangen en gått vill,
og stjernene de stiger så strenge.
Men kan du ikke kommer i aften lille venn,
så send et bud og si meg når kommer du igjen.
Jeg har ikke sett deg på så lenge.
À Noite Quando Escurece
À noite quando escurece e todos vão descansar
Eu fecho a estrebaria e o galpão.
E os pardais se aninham em cada ninho a descansar.
Então você também vai para seu cantinho.
Mas depois não sei como fazer o tempo passar,
Pois nas longas noites eu anseio tanto.
Então não consigo ter calma para dormir.
Agora você está na frente do espelho e penteando o cabelo
Tão negro e tão sério é o seu olhar.
Então seu coração bate, mas por que ele pulsa
Você ainda não sabe tão bem.
Pois ainda ninguém conseguiu chegar perto de você.
Mas sobre a cadeira estão suas roupas simples,
Sua saia, suas meias e seu suéter.
Escurece na estrada e o outono se aproxima,
E a neblina se espessa sobre os campos.
Nos caminhos da floresta muitos já se perderam,
E as estrelas surgem tão rigorosas.
Mas se você não puder vir esta noite, meu bem,
Então mande um recado e me diga quando você vem de novo.
Não te vejo há tanto tempo.