Flaumen Går, I Norge Er Vår

A Cheia da Primavera na Noruega

Flaumen Går, I Norge Er Vår

A cheia vem,Flaumen går,
Na Noruega é primavera,I Noreg er vår,
O bétula brota nos vales.Bjørka sprett i dalom.
Homem do campoDølakar
Forte e firmeTraust og hard
Limpa o caminho.Rydjer ferdregard.
Veja como tudo se solta em cada canto,Sjå kor det losnar i alle liom,
A avalanche segue pela encosta.Skreda fer etter bergesidom.
A cheia vem,Flaumen går,
Na Noruega é primavera,I Noreg er vår,
E o homem do campo é quem manda.Og dølan' er det som rår.

Do monte desceFrå fjellet rinn
Um riacho tão leveEin bekk så linn
Entre arbustos e pedras.Mellom stuv og steinar.
De pequenos riachosAv bekker små
Faz-se um rio,Det vert ei å,
Mais bonito você vai ver.Fagrast du skal sjå.
Ouça como a água murmura,Høyr kor det i vatnet susar,
Ouça como a cachoeira ruge!Høyr kor det i fossen brusar!
A cheia vem,Flaumen går,
Na Noruega é primavera,I Noreg er vår,
E o homem do campo é quem manda.Og dølan' er det som rår.

PequenaLita å
Você pode entenderKan du forstå
De onde ela tirou tal voz?Kor ho fekk slikt mæle?
O riacho que corriaBekk som rann
É um homem feito.Er vaksen mann.
Pare-o, se puder.Stans han, om du kan.
Nenhum homem pode mudar a corrente.Ingen mann kan straumen vende.
Madeira e casas ele vira de ponta-cabeça.Tømmer og hus det set han på ende.
A cheia vem,Flaumen går,
Na Noruega é primavera,I Noreg er vår,
E o homem do campo é quem manda.Og dølan' er det som rår.

Os urbanosBykar stram
Na rua andam firmes,På gata går fram,
Acham que vão nos ensinar.Trur han skal oss lære.
Mas eu nãoMen ikkje eg
Me assusto com você,Fær støkk av deg,
Eu sigo meu caminho.Sjølv eg rår min veg.
Os camponeses não são mais fracos,Bøndan' er ikkje lenger mjuke,
O direito do proprietário, vamos usar.Husbondsretten, han vil me bruke.
O direito é nosso,Retten er vår,
A culpa é tolaSkulda er dår
Por obedecer às regras da Noruega.Å lyde Noregs kår.

Se chegarmos tarde,Om seint me kjem,
É com um abraço.Så er det med klem.
Vamos limpar a fazenda.Me vil garden rydja.
A língua do campo,Bondemål,
Forte como aço,Kvast som stål,
Não dá mais para ignorar.Gjev ikkje lenger tol.
Queremos a língua norueguesa,Norsk mål vil me i Noreg hava,
Não vamos mais nos arrastar com os dinamarqueses.Ikkje lenger med dansken kava.
A língua do campo,Bondemål,
Forte como aço,Kvast som stål,
Não dá mais para ignorar.Gjev ikkje lenger tol.

Brilhante como ouroBlankt som gull
E suave como lãOg mjukt som ull
É a língua norueguesa.Er det norske målet.
Como sol nas montanhas,Som sol på fjell,
Como flor de jonsok,Som blome-tjeld,
Como canto de pássaro ao entardecer.Som fuglesong om kveld.
Mil anos de raízes tem em nossa terra,Tusen års rot det hev i landet,
Mais mil anos ainda vai permanecer.Tusen år til så skal det stande.
A cheia vem,Flaumen går,
Na Noruega é primavera,I Noreg er vår,
E o homem do campo é quem manda.Og dølan' er det som rår.

Sol de verãoSumar-sol
Brilha na terra,Skin på jord,
Assim a flor de jonsok brota!Så jonsok-blomen laver!
Sons da colinaLæt frå koll
Ecoam sobre a colina,Lur over voll,
E o homem do campo bate no escudo.Og dølan' slær på skjold.
Deve ser jogada a capa!Av skal ho hivast lurve-hetta!
O elmo dourado brilha na clareira da manhã.Gullhjelm lyser i morgon-gletta.
Sons da colinaLæt frå koll
Ecoam sobre a colina,Lur over voll,
E o homem do campo bate no escudo.Og dølan' slær på skjold.

Harald, o forteHarald verk
Fazendeiro robustoFjellbonde sterk
Agora faz a segunda vez.Gjer no andre gongen.
Velha rochaGamalt grjot
De raízes de gigantesAv kjemperot
Ainda tem bravura e coragem.Endå hev manndom og mot.
Venham todos, juntem-se à jornada,Kome alle, ver med på ferda,
Assim será perguntado no mundo inteiro,Så skal det spørjast i vide verda,
Que o homem da NoruegaAt Noregs mann
Seguiu em frente e conquistouGjekk på og vann
Novamente sua própria terra.Atter sitt eige land.