Josefs julevise
Vi har reist gjennom tida reist helt tell vi fann
En by som lå bada i lys
Og vi kjente vel nøden fra mange slags land
Så vi tenkte her slepp vi å frys
Førr der pr eika og sang dem med rørandes
ord Om mæ sjøl og om ho som nu snart sku bli mor
Og vi banka på døran i slott og palass
Førr vi trengte tell husrom og mat
Men de mektige møtt oss med skuddsikkert glass
Og de rike de møtt oss med hat
Berre småfolk og fattige bød oss av sitt
Men de hadde så lite og jobba så stridt
Så vi reiste tilbake i to tusen år
Vi va sliten og motlaus og kald
Og vi trudd vi mått gje oss som mange førrgår
Da vi endelig fant oss en stall
Der va skittent og svart der va steina og støv
Og ho skreik mens ho fødte men så fikk dem søv
Kanskje gjord' vi en feil der vi for gjennom år
Kanskje sku vi ha reist lenger frem
Tell ei ti som gjer fattigfolk likere kår
Og der døran står åpen førr dem
Førr tre vismenn som va her de visste så vel
Når de rike blir nødt
Slepp de fattige tell
Og nu sett æ med ungen på fanget og ser
På ei stjerne som skinne så godt
Og æ takke førr varmen og lyset ho gjer
Og førr guttungen som vi har fått
Og om Betlehemsnatta blir aldri så lang
Har æ håpet i hjertet og jula på fang
A Canção de Natal de José
Nós viajamos pelo tempo, fomos até encontrar
Uma cidade banhada em luz
E conhecemos a necessidade de muitos lugares
Então pensamos que aqui não iríamos passar frio
Pois ali a eira cantava com palavras tocantes
Sobre mim e sobre ela que logo seria mãe
E batemos nas portas de castelos e palácios
Pois precisávamos de abrigo e comida
Mas os poderosos nos encontraram com vidro à prova de balas
E os ricos nos receberam com ódio
Só o povo simples e os pobres nos ofereceram o que tinham
Mas eles tinham tão pouco e trabalhavam tão duro
Então voltamos no tempo, dois mil anos atrás
Estávamos cansados, desanimados e com frio
E achamos que teríamos que desistir como muitos antes de nós
Quando finalmente encontramos um estábulo
Era sujo e escuro, havia pedras e poeira
E ela gritava enquanto dava à luz, mas então conseguiram descansar
Talvez tenhamos cometido um erro ao viajar por tanto tempo
Talvez devêssemos ter ido mais adiante
Para um lugar que dê condições melhores aos pobres
E onde as portas estão abertas para eles
Pois três sábios que estiveram aqui sabiam muito bem
Quando os ricos são forçados
Deixam os pobres entrarem
E agora estou sentado com o menino no colo e vejo
Uma estrela que brilha tão bem
E agradeço pelo calor e pela luz que ela traz
E pelo garotinho que recebemos
E mesmo que a noite de Belém seja longa
Eu tenho esperança no coração e o Natal em meu colo