Den Bergtekne
Eg e ikkje bergteken,
Slik ho Margit Hjukse frå Sauherad var
Ho lengtar ut. Eg lengtar inn.
Ho lengtar ut. Eg lengtar inn.
Det e ho som ber sorgji så tronge
For meg fell nettane korte og dagane longe
Aleine eg aldri til kanten tør gå
Ho tok eismal vegjen til bergjet der låg
Hjarta ho drakk tomt
Eg og du kjenner ho vel? Lat oss tøma glaset på det
'Drik utor di, allerkjærasten min!'
'Drik utor di, allerkjærasten min!'
For mykje for meg, for lite for deg
For lite, for mykje, og stundom akkurat nok
Ho kvilar hos kvitskjeggen i bergjet det blå
Med du og eg veggen til endes må trå
A Montanha Encantada
Eu não sou encantado,
Como era Margit Hjukse de Sauherad
Ela anseia por sair. Eu anseio por ficar.
Ela anseia por sair. Eu anseio por ficar.
É ela quem carrega a dor tão pesada
Para mim, as redes caem curtas e os dias se arrastam
Sozinho eu nunca me atrevo a ir até a borda
Ela tomou o caminho certo até a montanha onde estava
Seu coração se esvaziou
Eu e você a conhecemos bem? Vamos esvaziar o copo por isso
'Beba do seu, meu amor!'
'Beba do seu, meu amor!'
Demais para mim, de menos para você
De menos, de mais, e às vezes exatamente o suficiente
Ela descansa com o barbudo na montanha azul
Com você e eu, a parede devemos enfrentar até o fim.