Huldreslatten
Fisk i Grøndal beit ikkje på
Til øyde seter han Nils laut gå
Og sengja seg innom stokke-nov
Med regnet tromma så godt han sov
Men brått han vakna og var i lag
Med folk og kretur i solljos dag
Det lydde bjøllur, lokk og raut
Og anga stulstell og lukt av naut
Ei ven budeie med mjølking stulla
Og ein vidunderleg slått ho tulla
Når inn i bue ho byttar bar
Og sila mjølka i kjel og kar
Det rokk og varde til Nils fekk sjå
At det var huldra han lydde på
Med slått i minnet, åleine att
Han som ein annan tok livet fatt
A Canção da Huldra
Peixe em Grøndal não pegou
Pra um lugar deserto, Nils teve que ir
E se deitar na cama de troncos
Com a chuva batendo, ele dormiu bem
Mas de repente ele acordou e estava cercado
Por gente e gado em um dia ensolarado
Soaram sinos, gritos e barulho
E o cheiro de pasto e de gado no ar
Uma bela pastora com leite na mão
E uma canção maravilhosa ela entoou
Quando entrou na casa, trocou de roupa
E coou o leite em panelas e potes
Ele ficou paralisado ao ver
Que era a huldra que ele escutava
Com a melodia na memória, sozinho de novo
Ele, como outro, decidiu viver a vida