Dodsferd
Kalde armer strekkes ut.
Kalde fingre sliter i hud.
Stolte og standhaftige star de der,
tidens krigere, jordens haer.
Manen lyser ratt og matt.
Lager tuss og troll av kratt.
Himmelen morkner, natten faller,
Vinden hvisker, Nokken kaller...
Lyd av vinger, og ravner som skriker,
kvister som knekker og grener som spriker.
Ensomt sonn i Dyrets tegn.
Ensomt vandrer til Daudens heim...
Morte Silenciosa
Braços frios se estendem.
Dedos frios rasgam a pele.
Orgulhosos e firmes, eles estão lá,
Guerreiros do tempo, os senhores da terra.
A lua brilha clara e fraca.
Fazendo duendes e trolls do mato.
O céu escurece, a noite cai,
O vento sussurra, o Nokken chama...
Som de asas, e corvos que gritam,
Galhos que quebram e ramos que se esticam.
Sozinho, um sonho sob o sinal da Besta.
Sozinho, vagando para a casa da Morte...