Dodsferd

Morte Silenciosa

Dodsferd

Braços frios se estendem.Kalde armer strekkes ut.
Dedos frios rasgam a pele.Kalde fingre sliter i hud.
Orgulhosos e firmes, eles estão lá,Stolte og standhaftige star de der,
Guerreiros do tempo, os senhores da terra.tidens krigere, jordens haer.

A lua brilha clara e fraca.Manen lyser ratt og matt.
Fazendo duendes e trolls do mato.Lager tuss og troll av kratt.

O céu escurece, a noite cai,Himmelen morkner, natten faller,
O vento sussurra, o Nokken chama...Vinden hvisker, Nokken kaller...

Som de asas, e corvos que gritam,Lyd av vinger, og ravner som skriker,
Galhos que quebram e ramos que se esticam.kvister som knekker og grener som spriker.
Sozinho, um sonho sob o sinal da Besta.Ensomt sonn i Dyrets tegn.
Sozinho, vagando para a casa da Morte...Ensomt vandrer til Daudens heim...