General da Obra

Han Syver va anleggsarbeidar I heile sitt syndige liv.

Han reiste frå anlegg til anlegg og brødfødde ungar og viv.

Han hadde eit raudbarka andlet og augestein lynande blå,

Som leten på Syver sin snusask, og hatten va vidbremma grå.

Han levde med lunta I neven I eimen av sprengt dynamitt,

Og dansa med dauden I berget, men redda seg unda so vidt.

Og stundo so klinka han glaset I brakkefest tre-stjerne-smell.

Her dugde 'kji halvfabrikata, han Syver drakk berre Martell.

Han va ein bus-general. Pokkers te kar.

Rein dynamitt ifrå vogge til grav.

Jentenes gjest. Frikar på fest.

Like solid som ein bryggeri-hest.

Mineringa sleit på han Syver, so hjarta hass slutta å slå,

Men dokteren fekk det igang att med pacemaker, slanga og tråd.

Han levde I tre, fire måna, men so va're slutt og forbi.

Då sprengde han likbrenningsomna til værs med eit gløymt batteri.

Han Syver era um trabalhador da construção durante toda a sua vida pecaminosa.

Ele viajava de obra em obra, sustentando filhos e esposa.

Tinha um rosto marcado e olhos de um azul brilhante,

Como a caixa de tabaco do Syver, e o chapéu era cinza e largo.

Ele vivia com o pavio aceso na mão, no cheiro de dinamite explodindo,

E dançava com a morte na rocha, mas escapava por pouco.

E às vezes ele brindava com um copo na festa da barraca, com um trago de três estrelas.

Aqui não tinha espaço para meia-boca, o Syver só bebia Martell.

Ele era um general da obra. Que cara danado.

Dinamite pura do berço à cova.

O convidado das garotas. Maluco na festa.

Tão firme quanto um cavalo de cervejaria.

A mineração pesava sobre o Syver, até que seu coração parou de bater,

Mas o médico fez funcionar de novo com marcapasso, mangueira e fio.

Ele viveu por três, quatro meses, mas então acabou e foi-se embora.

Então ele explodiu o forno de cremação com uma bateria esquecida.