Kvilestein
Golv, tak og veggji og ei dør.
Har det omtrent som før.
Dæ'æ uvant om å greie seg
For dei som få're te.
Men det fær ikkji eg,
Her går det nord og ned.
I dag æ pinleg lik I går.
Bi're no alder vår?
Må eg spela all mi tid
Ein mollstemt melodi,
Og sita gnukke, gni?
Fær eg alder fri?
Golv, tak og veggji og ei dør eg kan gå ut.
Burt frå tronge rom, uppå høgste nut.
Vera fri som fuggel'n på den grønaste grein.
Der vinden blæs so frisk og rein allelein
Sit eg på ein kvilestein.
Ingen lika dagen som æ grå,
Den æ so trist å sjå.
Men frå tankekista
Kan du ta eit målarskrin,
Og med pensel fin
Måle dagen din.
Golv, tak og veggji og ei dør eg kan gå ut.
Burt frå tronge rom, uppå høgste nut.
Vera fri som fuggel'n på den grønaste grein.
Der vinden blæs so frisk og rein allelein,
Sit eg på ein kvilestein.
Pedra de Descanso
Chão, teto e parede e uma porta.
É tudo quase como antes.
É estranho saber se virar
Para quem não consegue.
Mas eu não consigo,
Aqui só vai ladeira abaixo.
Hoje é tão constrangedor quanto ontem.
Vou ficar assim pra sempre?
Preciso tocar todo meu tempo
Uma melodia melancólica,
E ficar esfregando, esfregando?
Vou ter liberdade algum dia?
Chão, teto e parede e uma porta pela qual posso sair.
Longe de quartos apertados, no topo da montanha.
Ser livre como um passarinho no galho mais verde.
Onde o vento sopra tão fresco e limpo sozinho
Eu sento em uma pedra de descanso.
Ninguém gosta de um dia cinza,
É tão triste de ver.
Mas da caixa de pensamentos
Você pode pegar uma caixa de tintas,
E com um pincel fino
Pintar seu dia.
Chão, teto e parede e uma porta pela qual posso sair.
Longe de quartos apertados, no topo da montanha.
Ser livre como um passarinho no galho mais verde.
Onde o vento sopra tão fresco e limpo sozinho,
Eu sento em uma pedra de descanso.