Måndan
Ti på sju tok klukka te ringji og kime.
Eg toma rundt meg heilt I svime.
Eg prøvde på å kvitte meg med helgepromilla.
Eg slurpa ned kaffi, men det hjålpte 'kji filla.
For no æ're måndan, kjempetrist men sant.
Dæ'æ best å møte eg æ raka fant.
Eg festa både fredan, lurdan' og sundan,
Men no æ're forbi, det ha vorte måndan.
Eg sjangla agårde te Sånde-sagen.
Og helt meg vakjin te midt på dagen.
Då sobna eg so godt burti sagamasken,
Og høyrde omingji tå fela og Basken.
For no æ're måndan, havrelefsetid.
Eg tura for kraftig, no kjem regningji mi.
Eg festa både fredan, lurdan' og sundan,
Men no æ're forbi, det ha vorte måndan.
Ein blågrå måndag med sagablad I ved.
No må eg koma gjønom ei viku te.
Eg festa både fredan, lurdan' og sundan,
Men no æ're forbi, det ha vorte måndan.
Segunda-feira
Oito horas, o relógio toca e chama.
Eu giro em volta, tô completamente em transe.
Tentei me livrar da ressaca do fim de semana.
Bebi café, mas não adiantou nada.
Porque agora é segunda, triste mas é verdade.
É melhor eu encarar, sou um verdadeiro desastre.
Festejei na sexta, no sábado e no domingo,
Mas agora já era, virou segunda-feira.
Eu cambaleei até a história da cidade.
E me perdi no meio do dia.
Então eu dormi tão bem na máquina de cortar,
E ouvi a música da sanfona e do Basken.
Porque agora é segunda, hora de encarar a realidade.
Eu exagerei, agora vem a conta pra mim.
Festejei na sexta, no sábado e no domingo,
Mas agora já era, virou segunda-feira.
Uma segunda-feira azul e cinza com papel de jornal.
Agora eu preciso passar por mais uma semana.
Festejei na sexta, no sábado e no domingo,
Mas agora já era, virou segunda-feira.