Mot Straumen
Vers 1:
E ha støtt kjempa mot straumen,
Håre ein raufarga klut.
E hakje bugga og skrapa,
For lensmann, prest eller fut.
Vers 2:
Måle ha vore mi friheit,
Den som vil styre sitt liv,
Kan ikkje sjå, på livet som tidsfordriv.
Vers 3:
Det e no så mange som meine,
At makt'n sit I ein sigar,
Å at måle I live e status,
Eit fat med fin, dyr kaviar.
Vers 4:
Dei ser ikkje lenger enn nasen,
Som sit der så hoven og rau,
Men snart kjæm ein dag,
Dei møte sitt nederlag.
Refreng:
E valde å gå I mot straumen,
Dei kallade han for rebel.
Og den som vil kjempe må møte,
Eit hardare klientell.
Fanden sto breibeint I vegen,
Utfordra me te duell.
Då kom det ein smell,
Han fekk seg ein karamell.
Vers 5:
Hvis pengane vinn over tanken,
Ligg jorda snart ribba som vrak.
Men kan hende du vil diskutere,
Då far kan du kysse meg bak.
Me prat dreg me berre ut tie,
Og rota burt daga å år.
Snart kjæm d ein vår,
Der fleire fær, berre kom.
Contra a Correnteza
Verso 1:
Eu sempre lutei contra a correnteza,
Com um pano de cor forte.
Eu não me deixo abater nem arranhar,
Por causa de policial, padre ou juiz.
Verso 2:
A luta sempre foi minha liberdade,
Quem quer controlar sua vida,
Não pode ver a vida como um passatempo.
Verso 3:
Tem tanta gente que acha,
Que o poder tá num charuto,
E que o sentido da vida é status,
Um prato com caviar caro e bonito.
Verso 4:
Eles não enxergam além do próprio nariz,
Que tá lá tão inchado e vermelho,
Mas logo chega um dia,
Em que eles vão enfrentar sua derrota.
Refrão:
Eu escolhi nadar contra a correnteza,
Me chamaram de rebelde.
E quem quer lutar tem que encarar,
Um público mais exigente.
O diabo ficou de pé no caminho,
Desafiando-me para um duelo.
Então veio um estalo,
Ele levou uma surra.
Verso 5:
Se o dinheiro vencer a razão,
A terra logo vai ficar despedaçada.
Mas talvez você queira discutir,
Então pode me beijar onde eu não vejo.
A conversa só faz o tempo passar,
E bagunça os dias e anos.
Logo vai chegar uma primavera,
Onde mais gente vai, só vem.