Pela Stein
So sant eg har ti' te, so øve eg meg lite,
Eg har hug te bi ein meisterspelemann.
Eg burde kansi nemne at eg vann Jørn Hilme-stevnet,
Og eg vart femtemann på landskappleik I Vang!
Og I dag so æ're dansefest og kappleik nedpå Gol,
Men eg slepp ikkji ifrå, eg må jobbe for'o Tor.
Skulde reisst ilag me'n Svein.
Eg knuva på ni Øy'n og pela stein.
Eg pela og bær, og åker'n den æ svær,
Eg bi 'kji ferdig med 're fysste må 'ru tru!
"Denna helveten han Tor! Skulde vore nedpå Gol.
Nei pela stein! Eg æ so leitt att dæ'æ ei gru!"
Og fingad'n dei stivne te og æra full tå sår,
Dei æra ubrukan' te kappspeling, eg æ øylagt for I år!
Eg såg'n Svein kom syklan' glad og rein.
Men eg må stå I lort og pela stein!
Dæ'æ 'kji hjålp å bi sur - må ta're som ein kur,
Eg får smørja meg med spenafeitt I kveld.
So reise eg te Reine, der ho Birgjit ligg aleine
I gamle stølsbue hass Olaf Kyrkjideld.
Og då kan dæ kansi hende eg fær spela likevæl,
På ei trollstemt fele, tusenstrengs, med både kvart og kvint og ters.
Eg kjenne basen dirra rein,
Får skunde meg bi ferdig pela stein.
Pela Stein
Então, se eu tiver que te dizer, então eu vou me esforçar um pouco,
Eu tenho que ser um mestre na música.
Eu deveria talvez mencionar que eu ganhei o Jørn Hilme,
E eu fiquei em quinto lugar no festival em Vang!
E hoje é festa de dança e competição lá em Gol,
Mas eu não consigo escapar, eu tenho que trabalhar pro Tor.
Deveria ter ido junto com o Svein.
Eu estou lutando nas nove Ilhas e tocando pedra.
Eu toco e carrego, e o campo é pesado,
Eu não consigo terminar, você tem que acreditar!
"Esse inferno, o Tor! Deveria estar lá em Gol.
Não, tocando pedra! Estou tão triste que não é uma caverna!"
E os dedos deles ficaram duros e cheios de feridas,
Eles são inúteis para tocar, eu estou arruinado por este ano!
Eu vi o Svein chegando, pedalando feliz e limpo.
Mas eu tenho que ficar na lama e tocar pedra!
Não adianta ficar bravo - tem que encarar como um remédio,
Eu vou me untar com banha de porco esta noite.
Então eu vou para Reine, onde a Birgjit está sozinha
Na velha cabana de pastores do Olaf Kyrkjideld.
E então pode ser que eu consiga tocar de qualquer jeito,
Com um violino encantado, mil cordas, com tanto quarto e quintas e terças.
Eu sinto a base vibrando pura,
Preciso me apressar para terminar de tocar pedra.