...I en Tidløs Høst

Em um Outono Atemporal

...I en Tidløs Høst

Gritos insanos ecoam na escuridãoAvsindige jammerskrik grasserer gjennom mørket
E os seres alados fogem de uma realidade substancialOg de besjelede flykter fra en substansiell virkelighet
Onde a esperança de alegria já se foi há muitoDer håpet om glede lengst har forgått
E não resta nada além de milênios de sofrimentoOg intet er igjen men årtusner av lidelse
... e suicídio... og selvmord

Perdido em um outono atemporalFortapt i en tidløs høst
Nunca mortoAldri død
Sempre morrendoAlltid døende

Árvores caídas cobertas de podridãoFelte trær bekledd av råte
Névoa densa e um cheiro corrosivoNitjukk tåke og en etsende stank
Frio penetranteGjennomborende kulde
E uma enchente - de sangueOg en flod - av blod

Uma incerteza que distorceu o rosto do diaEn usikkerhet som forvrengte dagens åsyn
Finalmente pôde ver sua luzFikk endelig oppleve sitt lys
Quando os líderes prestigiados da antiga degradação mentalDa de prestisjefylte lederene av eldgammel tankeforvittring
Finalmente reconheceram e entenderam seu próprio peso e fardoEndelig erkjente og forstod deres egen vekt og byrde
E sem amargura, revelaram o eterno desperdício da vidaOg uten bitterhet, åpenbarte livets evinnelige sløs
...para a perdição das massas...til massens fortapelse