Dauding
Grinebiter en stille død
Hjemsøkt av en slukket glød
Evig mørke
jævelsk lystørke
Skinndau i en varm kropp
spunnet ut av dødens rokk
sirkler ut av hat skal spinne
mørkets makt igjen skal vinne
Sinnet svartmalt
og stemmen gråtkvalt
i et hav av tårer
jeg ror med dødens årer
Drevet av lyst
bak skyggenes dyst
under fullsatt måne
jeg livet skal håne
I denne stund
Den siste blund
øynene er lukket
og sjelen er trukket
I den siste time
med min siste pine
lar (jeg) verden fare
i den siste finale
Roen den senkes
mørket til meg sjenkes
grå, kald og tåkelagt
selvpåtatt men uten makt
Lever jeg fortsatt
jeg begynner å tvile
og legger meg ned
i den siste hvile
For tidlig fødsel
for tidlig død
sjelen i vannskjødsel
øynene har mistet glød
Fornuft og tanke
har sluppet taket
det finnes ingen grunn
til å se tilbake
I natten
og de sorte kvelder
jeg finner ro
blandt mørkets treller
Morrendo
Morrendo em uma morte silenciosa
Assombrado por uma chama apagada
Escuridão eterna
Secura infernal
Morrendo em um corpo quente
tecido pela roda da morte
círculos de ódio vão girar
o poder das trevas vai vencer de novo
A mente pintada de negro
e a voz embargada
em um mar de lágrimas
eu remo com os remos da morte
Impulsionado pelo desejo
atrás da sombra sombria
sob a lua cheia
eu vou zombar da vida
Neste momento
O último cochilo
os olhos estão fechados
e a alma foi puxada
Na última hora
com minha última dor
deixo o mundo ir
na última final
A calma se instala
as trevas me são entregues
cinza, fria e nebulosa
autoimposta, mas sem poder
Ainda estou vivo
começo a duvidar
e me deito
na última paz
Por um nascimento prematuro
por uma morte precoce
a alma em um abismo
os olhos perderam o brilho
Razão e pensamento
se soltaram
não há motivo
para olhar para trás
Na noite
e nas noites escuras
encontro paz
entre os escravos da escuridão