Hymne Til Havet
Sammen seilte vi ut
Våre fartøy var losset til randen
Salmer ble sunget i natten
Ankeret hevet fra sanden
Kursen var satt
Det knaket godt i skipenes skott
Vevre never grep årene fatt
Havets ulmende klang
Kranset i evig slummer
Sjeler som synger sin klagesang
Midt i den mørke natt
Vi rider over dønningene
Det koker i gryende bølger
Og stormen ere naere
På brygga i havnen stod drengen igjen
Og vinket adjø til de som fòr
Skipet forsvant i horisonten
I morgengryets glødende sol
I generasjoner
Har det vaert ved havets klageport
De laerte sin sorg å glemme
De laerte sin sorg å glemme
Enker av havet
Havets ulmende klang
Kranset i evig slummer
Sjeler som synger sin klagesang
Midt i den mørke natt
Vi rider over dønningene
Synger de sin klagesang
Hino Ao Mar
Juntos nós zarpamos
Nossos navios estavam carregados até a borda
Hinos foram cantados na noite
A âncora foi erguida da areia
O rumo estava traçado
Os cascos dos navios rangiam forte
Punhos firmes agarraram os remos
O som agitado do mar
Coroado em sono eterno
Almas que cantam sua canção de lamento
No meio da noite escura
Cavalgamos sobre as ondas
As ondas nascentes se agitam
E a tempestade está próxima
No cais do porto o rapaz ficou para trás
E acenou adeus àqueles que partiram
O navio desapareceu no horizonte
Sob o Sol ardente do amanhecer
Por gerações
Tem sido assim junto ao porto de lamento do mar
Eles aprenderam a esquecer sua tristeza
Eles aprenderam a esquecer sua tristeza
Viúvas do mar
O som agitado do mar
Coroado em sono eterno
Almas que cantam sua canção de lamento
No meio da noite escura
Cavalgamos sobre as ondas
Cantando sua canção de lamento