Drammen
Kommunegrå dis, bekmørk november
Innestengte landskap i enden av tunnelen
På bar bakke, i søken av en retning
En lemlesta sjanse til livet
Den ene, og de fireogfemti tusen
på sjølsamme brustein og betong
Søvngjengere av det sivile tyranni
i repeterende mønstre, driver forbi
Drømmer satt på vent
Det knuste speil, ensomhetens elv
Drabantens kalde kolosser
skinner som et mausoleum
Sjølpålagt isolasjon
Vekk fra de årelatte gater
Med alle fluktveier gjenmurt
Grønland seksogtredve
Led meg motstrøms
til skyggesidens bredder
til Landfalls lønndommer
La oss gå ned i de mørke kamre
og aldri igjen bli funnet
Inn i Slottet fra Drammen
Skåret inn til beinet
En eim av jordslag og kjønn
Revet fra fatning
i dårlig rus og dårlig stemning
Av fri vilje, i fritt forfall
la oss vike for kunsten
Uhellige stimuli, hatets ildspåsetter
Destruksjon på resept
Med uskyld spredt for alle vinder
Med enspora metall i utakt med tida
Med obskure riff fra helvete
meisla ut av Dyret i oss
Drammen
Neblina Kommunegrå, escuro como breu novembro
Dentro paisagem fechado no final do túnel
Em terra nua, em busca de uma direção
A chance mutilados para a vida
O um eo fireogfemti mil
as auto-mesmos paralelepípedos e concreto
Sleepwalkers da tirania civis
em padrões repetitivos, à deriva passado
Sonhos em espera
O espelho quebrado, rio solidão
Drabant frio colossos
brilha como um mausoléu
Isolamento mesmo imposto
Longe das ruas sangrados
Com todas as rotas de fuga é emparedada
Greenland trinta e seis
Guia-me contracorrente
larguras de página sombra
País cai para pagar as sentenças
Vamos para as câmaras escuras
e nunca mais ser encontrado
No castelo de Drammen
Cortar até o osso
Um cheiro de mofo e sexo
Arrancado da montagem
em drogas ruins e mau humor
Por livre vontade, livre decadência
vamos dar lugar à arte
Estímulos Unholy, ódio incendiário
Destruição de prescrição
Com inocência espalhadas aos quatro ventos
Com a sua forma de metal fora de sintonia com os tempos
Com riffs obscuros do inferno
Esculpida do animal em nós