Stille Dualisme
Stillhet uten sjel, uten Ånd
Uten nÔrvÔr av noe slag
Er som etsende drÅper fra himmelen
De skreller nÅdelÜst av vÅr hud, vÅrt kjÜtt
Og lar vÅrt indre ligge nakent som et Åpent sÅr
Infisert av vÅr verden av forfall
Vi frykter dette regnet
Disse drÅper som smaker av dÜd
(SÅ har de da heller ikke makt til Å lege det de avdekker)
Vi flykter inn i
NÔrmeste ly av larm
(Og det blir vÅr bane)
Vi kjenner avmakt, men
Hvor sÜke rÅd?
Fornekter sannheten
-I oss selv er vi smÅ
Frykten tar med tiden vÅre liv
De levende drÅper nÅr ei inn i vÅrt ly
Vi mister den skatt vi fikk i eie
Den fullkomne stillhet med nÔrvÔr fra det hÜye
StÜyens sÜnn av morgenrÜden
Vil til sist og smake dÜden
Dualismo Silencioso
Silêncio sem alma, sem espírito
Sem presença de qualquer tipo
É como gotas corrosivas do céu
Elas descascam impiedosamente nossa pele, nossa carne
E deixam nosso interior exposto como uma ferida aberta
Infectada pelo nosso mundo de decadência
Tememos essa chuva
Essas gotas que têm gosto de morte
(Assim, não têm poder para curar o que revelam)
Fugimos para
O abrigo mais próximo do barulho
(E isso será nossa ruína)
Sentimos impotência, mas
Onde buscar conselhos?
Negamos a verdade
-Em nós mesmos somos pequenos
O medo, com o tempo, leva nossas vidas
As gotas vivas não entram em nosso abrigo
Perdemos o tesouro que nos foi dado
O silêncio perfeito com a presença do divino
O filho da manhã
Por fim, também provará a morte