Stille Dualisme

Dualismo Silencioso

Stille Dualisme

Silêncio sem alma, sem espíritoStillhet uten sjel, uten Ånd
Sem presença de qualquer tipoUten nÔrvÔr av noe slag
É como gotas corrosivas do céuEr som etsende drÅper fra himmelen
Elas descascam impiedosamente nossa pele, nossa carneDe skreller nÅdelÜst av vÅr hud, vÅrt kjÜtt
E deixam nosso interior exposto como uma ferida abertaOg lar vÅrt indre ligge nakent som et Åpent sÅr
Infectada pelo nosso mundo de decadênciaInfisert av vÅr verden av forfall
Tememos essa chuvaVi frykter dette regnet
Essas gotas que têm gosto de morteDisse drÅper som smaker av dÜd
(Assim, não têm poder para curar o que revelam)(SÅ har de da heller ikke makt til Å lege det de avdekker)
Fugimos paraVi flykter inn i
O abrigo mais próximo do barulhoNÔrmeste ly av larm
(E isso será nossa ruína)(Og det blir vÅr bane)
Sentimos impotência, masVi kjenner avmakt, men
Onde buscar conselhos?Hvor sÜke rÅd?
Negamos a verdadeFornekter sannheten
-Em nós mesmos somos pequenos-I oss selv er vi smÅ
O medo, com o tempo, leva nossas vidasFrykten tar med tiden vÅre liv
As gotas vivas não entram em nosso abrigoDe levende drÅper nÅr ei inn i vÅrt ly
Perdemos o tesouro que nos foi dadoVi mister den skatt vi fikk i eie
O silêncio perfeito com a presença do divinoDen fullkomne stillhet med nÔrvÔr fra det hÜye
O filho da manhãStÜyens sÜnn av morgenrÜden
Por fim, também provará a morteVil til sist og smake dÜden