Naar Skogen Lokker
Se inn i den dype skogen
Hvorfra stemmer kaller
Kaller paa deg med sugende kraft
Du vet hva om jeg taler
Naar Skogen Lokker
Griper etter deg
Føler du med ett
Hvor du hører hjemme
Det er ditt navn du hører
Og du vet hvorhen det kommer fra
Granbar og lyng fanger ditt blikk
Leder deg til skogens hemmelighet
Naar Skogen Lokker
Griper etter deg
Føler du med ett
Hvor du hører hjemme
(top)
2. Hvorpaa Mine Tanker Ligger
Der staar et nakent og bladløst tre
Svakere for hver dag som gaar
Men en spire holder fremdeles ved
Og leger treets dype saar
Med kraften fra dens røtter
Røtter fra norrøn tid
Det tre det er mitt fedreland
Et rike som faller sammen
Hvor folk har mistet all forstand
Og faller langt fra stammen
Reises skal det som en gang var
Frelses fra daarskapens klør
Lenkene som binder alltings Far
skal briste og alt blir som før
Tilbake til norrøn tid
Hvorpaa mine tanker ligger
(top)
3. Hinsides er All Visdom Forsvunnen
Livets flamme er kvalt
Skogen graater
Ravnene hyler i smerte
Menneskets svakhet
Gaatene er løst
Alle brikker satt paa plass
Kun noen Ugler
Skuer fra skogen, en verden av taaper!
"Aah, hvor jeg elsker natten
som skjuler det som er igjen"
Hinsides er all visdom forsvunnen
Og hinsides er hvor vi vil ende
Der vil vi møte vaar visdom igjen
og forstaa hva vi har tapt...
(top)
4. En Varde Reiser Seg fra Taakens Favn
Fjærne Vingeslag
Pulserende Aarer
Skarpe Øyne
Skuer en Tind
Et vann speiler toppene av mørke graner
Skarpe, sorte negler trenger inn i blek hud
Et Hav av Taake
Hvor fjell er klipper
En Varde Peker
Paa en brennende Maane
En Varde Reiser seg fra Taakens Favn
Mørke skygger stille, i natten - danser
Usynlige øyne som iakttar en - skritt for skritt
Quando a Floresta Chama
Olhe para a floresta profunda
De onde vozes chamam
Chamando por você com força irresistível
Você sabe do que estou falando
Quando a floresta chama
Estende a mão pra você
Você sente de repente
Onde você realmente pertence
É seu nome que você ouve
E você sabe de onde vem
Galhos e urzes capturam seu olhar
Levando você ao segredo da floresta
Quando a floresta chama
Estende a mão pra você
Você sente de repente
Onde você realmente pertence
(top)
2. Onde Minhas Ideias Descansam
Há uma árvore nua e sem folhas
Mais fraca a cada dia que passa
Mas um broto ainda persiste
E cura as feridas profundas da árvore
Com a força de suas raízes
Raízes da era nórdica
Essa árvore é minha pátria
Um reino que está desmoronando
Onde as pessoas perderam a razão
E se afastam da raiz
Deve se erguer o que um dia foi
Salvo das garras da tolice
As correntes que prendem o Pai de todas as coisas
Devem se romper e tudo será como antes
De volta à era nórdica
Onde minhas ideias descansam
(top)
3. Além é Toda Sabedoria Perdida
A chama da vida está sufocada
A floresta chora
Os corvos uivam de dor
A fraqueza humana
As peças estão soltas
Todas as peças no lugar
Apenas algumas corujas
Observam da floresta, um mundo de tolos!
"Ah, como eu amo a noite
Que esconde o que resta"
Além é toda sabedoria perdida
E além é onde vamos acabar
Lá nos encontraremos com nossa sabedoria novamente
E entenderemos o que perdemos...
(top)
4. Um Marco Se Ergue do Abraço da Névoa
Distantes batidas de asas
Veias pulsantes
Olhos afiados
Observam um pico
Um lago reflete os topos de pinheiros escuros
Unhas afiadas e negras penetram a pele pálida
Um mar de névoa
Onde montanhas são penhascos
Um marco aponta
Para uma lua ardente
Um marco se ergue do abraço da névoa
Sombras escuras dançam silenciosas, na noite -
Olhos invisíveis que observam um - passo a passo