Maanes Natt
Svart skogen hvor ondskap svermer.
Dype daler, månen hersker.
Tåken ligger på berget.
I vente på ihjelbrent skatt.
Rundt i de dype daler.
Lusker en voldsom frykt.
En ondskap som vokser og hersker.
Skal igjen erobre med voldsomt hat.
Inn i de dype daler.
Hvor lyset har sloknet for evig tid.
Hvor ondskap skal alltid herske.
Skal blodet flyte på ny.
Navnet ropes høyt mot sky.
Natten fylles opp av skrivet.
Kniven skaerer dypt om strupen.
Ofres for de som hersker.
"Bålet brenner ondt i natt.
Der skal brennes uskyldig skatt.
Månes natt.
Hjelbrent skatt".
Noite da Lua
Floresta negra onde o mal se espalha.
Vales profundos, a lua comanda.
A névoa cobre a montanha.
Esperando por um tesouro queimado.
Ao redor dos vales profundos.
Esconde-se um medo imenso.
Um mal que cresce e domina.
Vai novamente conquistar com ódio feroz.
Dentro dos vales profundos.
Onde a luz se apagou para sempre.
Onde o mal sempre reinará.
O sangue vai jorrar de novo.
O nome é gritado alto para o céu.
A noite se enche de gritos.
A faca corta fundo na garganta.
Sacrificado pelos que dominam.
"A fogueira queima mal esta noite.
Ali será queimada uma inocente riqueza.
Noite da lua.
Tesouro queimado."