Slaget
Natti låg ljos øve Fjell og Fjord
I måneskin, ei bukt praktfull og stor
I åsen sat to grannar ved eit bål
Og tala i kveldingi med døyvde mål
Dei minnast dan tunge kveld
Då gardane vart lagt øyde med spjut og eld
Dei vart so døypte til Kvite-Krist
Ei hending dei endå ottast so trist
Ikkje skulle noko med deira ætt skje att
Og grannane var klare der dei sat
Mørket senka seg på dan vie himmel
Og bålet deira slokna so henn
Ei rørsle på Fjorden grannane skimta
Det vart stille mellom dei mektige fjell
Ei redsle spreidde seg då fleire fekk vita
Noko var på ferde, kven var på veg
Det lei mot natt og eit følgje sigla inn
Eit koldt gys øve fjorden sitt sinn
Ingen fleire skulle brenna deira gard
So sverdi vart kveste og skulle trast gje svar
I hedensk tru dei skunda seg fram
I dei djupaste skogar og kvitkledde mark
Med hammaren om bringa og sverd i hand
Vart følgje slakta før dei kom seg i land
Det vart raudt på fjorden dinna hiskne kveld
Og skipi dei stod i ein lågande eld
Odin synte seg bak kvitkledde fjell
Og iakttok synet av siger og hell
A Batalha
A noite iluminava sobre montanhas e fiordes
Na luz da lua, uma baía magnífica e imensa
Na encosta, dois vizinhos junto a uma fogueira
E conversavam à noite com vozes abafadas
Eles lembram daquela pesada noite
Quando as fazendas foram devastadas com lanças e fogo
Eles foram batizados como Cristãos Brancos
Um acontecimento que ainda os assombra tão triste
Nada deveria acontecer mais com sua linhagem
E os vizinhos estavam prontos onde estavam
A escuridão desceu sobre aquele vasto céu
E a fogueira deles se apagou lentamente
Um movimento no fiorde os vizinhos avistaram
Caiu um silêncio entre as montanhas poderosas
Um medo se espalhou quando mais souberam
Algo estava acontecendo, quem estava a caminho?
A noite avançava e um grupo navegava
Um frio arrepio sobre a mente do fiorde
Ninguém mais deveria queimar suas fazendas
Então as espadas foram afiadas e deveriam dar resposta
Na crença pagã, eles se apressaram
Nas florestas mais profundas e campos cobertos de branco
Com o martelo no peito e espada na mão
O grupo foi massacrado antes de chegarem à terra
Ficou vermelho no fiorde naquela noite silenciosa
E os barcos estavam em chamas
Odin apareceu atrás das montanhas brancas
E observou a cena de vitória e sorte