Finnkjerringa
En gang sku hu Anne tel kjerka
En unge sku bli døft
Hu gjekk på ski ner Mannaskaret
Ei rett så fæl og stri ei løype
Langt om lenge kom a seg ned
Men da mangla brått ungen hue
I skinnpåsa på ryggen hadde ungen vøri
Kanskje deist borti ei gran eller i berja
"Som om han hadde hue da je drog hjemmantefrå - men je veit å det ligger hen".
Hennes ektemann
Døktig klein mot slutten
Bare låg der
"Men tel slutt sette je kneet i prøsten på'n og finga i hølamotet, så kom den hellige Kuds fader og slokte pina".
Samuel, salig han var
Da'n fôr satt tre svarte Kuds engler og gol
Som korper
Heller ville¡¯n ikke i jorda
Kista vart børi fra skauen ned
Men da dem kom tel kjerka nær
Nekta hesta plent å gå
Det var nok'n Hønn-Erik som var på ferde ja.
A Velha do Lago
Uma vez a Anne foi à igreja
Um menino ia ficar surdo
Ela desceu esquiando a ladeira
Uma trilha bem difícil e pesada
Depois de um tempo, ela conseguiu chegar embaixo
Mas de repente, faltou a cabeça do menino
Na mochila que ela carregava, o menino tinha estado
Talvez tivesse batido em um pinheiro ou em um arbusto
"Como se ele tivesse a cabeça quando eu voltei pra casa - mas eu sei onde ela tá".
O marido dela
Estava bem mal no final
Só deitado lá
"Mas no final, eu enfiei o joelho no padre e peguei no pescoço dele, então veio o santo pai e apagou a dor".
Samuel, coitado, ele estava
Quando ele foi, três anjos pretos estavam lá e grasnavam
Como corvos
Ele não queria ir pra terra
O caixão foi carregado da floresta
Mas quando chegaram perto da igreja
Os cavalos se negaram a andar
Era algum Hønn-Erik que estava aprontando, com certeza.