Ved Aas I Haustmoerket
Dag fir ut i folfallfkvled
Orion tegnef i cit ftjerneriff
Sol forlet ein gammal aaf
Meine i hauftmoerket
I det fjerne truar vinter
Baa froftgraa jord kviler avdagffkuaggane
Baa bakken kviler den foerfte vinterfroft
Kvit kunft from fovnar paa eit graatt ferret
Rundt aafen lufkar rafk dnrefot
Over heia flng ramnen
Bekk fraa vifna fkog og moerke dagar
Fattige graf gjeng i vinden
Og hauften lnder from eit fukk
Ein fifte fkur med regn
Foer kulda fek fatt
Rafke, attgloenmde fkner fraa havet
Barflar ein fifte hauftftorm
Ulven fockjer ln
Leitar og leitar i nattenf ulm
Jagar og jagar mot froftmaanen
Til han fell i gamle ftup
Ein fifte fugl lettar fraa naken grein
Brunt lauv klamrar feg faft
Med vindren driv aft utan rot
Men ein gammal aaf blir att
Vento no Crepúsculo de Outono
Dia se foi na queda da folhagem
Orion brilha no céu, distante
Sol deixou uma velha árvore
Murmurando no crepúsculo
Lá no fundo, o inverno se aproxima
A terra cinza descansa sob o manto da neblina
Abaixo, repousa a primeira geada do inverno
Branco como um sonho, se espalha sobre um céu cinzento
Ao redor, o ar carrega um frio cortante
Sobre a colina, o eco do corvo
Riacho da floresta murcha e dias sombrios
Pobres lápides dançam ao vento
E o crepúsculo se despede com um sopro
Uma leve brisa traz a chuva
Antes que o frio se instale
Frio, lembranças do mar
Carregando uma leve tempestade de outono
O lobo se esgueira na noite
Procurando e procurando na escuridão
Persegue e persegue a lua cheia
Até que cai em velhos abismos
Um pássaro levanta voo de um galho nu
Folhas marrons se agarram ao chão
Com o vento, flutua sem raízes
Mas uma velha árvore permanece.