Fram Ved Vegens Ende
Denna mann der gjekk om bord
Stille og roleg, alltid var han roleg
Aldri rådlaus, han såg alt men talte ei
Alltid va han berett, aldri nølande
Slek ei stolte skuta
Toppa bere tå mannskape
Sjøvante menn frå den nordre elite
Lånar auge og armar t heidrande kall
Der ingen har sete fote før
Tåka snik frå alle kanta
Helsa landsmenn velkomne
Horda av sjødns kvite kniva
Kringa sitt fråsne grep om skråg
Tre lange og kalde år
Forutan kvinne og varm ein vår
Slek ein stolte ven va ho skuta
Toppa no bere tå mannskape
Sjøvante menn frå den nordre elite
Lurar daudn og is i eit heidrande kall
Der ingen har sete fote før
Slek ein stolte ven va ho skuta
Toppa no bere tå mannskape
Sjøvante menn frå den nordre elite
Lånar auge og armar t heidrande kall
Der ingen har sete fote før
Na Fronteira do Fim
Esse homem que embarcou
Silencioso e calmo, sempre foi tranquilo
Nunca perdido, ele viu tudo, mas não falou
Sempre preparado, nunca hesitou
Como um orgulhoso barco
No topo, apenas para a tripulação
Homens experientes da elite do norte
Emprestam olhos e braços a um chamado honroso
Onde ninguém pisou antes
A névoa se esgueira de todos os lados
Saudando os conterrâneos bem-vindos
Hordas de lâminas brancas do mar
Cercando seu aperto congelado no casco
Três longos e frios anos
Sem mulher e um calor na primavera
Como um orgulhoso amigo era o barco
No topo, agora apenas para a tripulação
Homens experientes da elite do norte
Desafiando a morte e o gelo em um chamado honroso
Onde ninguém pisou antes
Como um orgulhoso amigo era o barco
No topo, agora apenas para a tripulação
Homens experientes da elite do norte
Emprestam olhos e braços a um chamado honroso
Onde ninguém pisou antes