Fram Ved Vegens Ende

Na Fronteira do Fim

Fram Ved Vegens Ende

Esse homem que embarcouDenna mann der gjekk om bord
Silencioso e calmo, sempre foi tranquiloStille og roleg, alltid var han roleg
Nunca perdido, ele viu tudo, mas não falouAldri rådlaus, han såg alt men talte ei
Sempre preparado, nunca hesitouAlltid va han berett, aldri nølande
Como um orgulhoso barcoSlek ei stolte skuta
No topo, apenas para a tripulaçãoToppa bere tå mannskape
Homens experientes da elite do norteSjøvante menn frå den nordre elite
Emprestam olhos e braços a um chamado honrosoLånar auge og armar t heidrande kall
Onde ninguém pisou antesDer ingen har sete fote før

A névoa se esgueira de todos os ladosTåka snik frå alle kanta
Saudando os conterrâneos bem-vindosHelsa landsmenn velkomne
Hordas de lâminas brancas do marHorda av sjødns kvite kniva
Cercando seu aperto congelado no cascoKringa sitt fråsne grep om skråg
Três longos e frios anosTre lange og kalde år
Sem mulher e um calor na primaveraForutan kvinne og varm ein vår

Como um orgulhoso amigo era o barcoSlek ein stolte ven va ho skuta
No topo, agora apenas para a tripulaçãoToppa no bere tå mannskape
Homens experientes da elite do norteSjøvante menn frå den nordre elite
Desafiando a morte e o gelo em um chamado honrosoLurar daudn og is i eit heidrande kall
Onde ninguém pisou antesDer ingen har sete fote før
Como um orgulhoso amigo era o barcoSlek ein stolte ven va ho skuta
No topo, agora apenas para a tripulaçãoToppa no bere tå mannskape
Homens experientes da elite do norteSjøvante menn frå den nordre elite
Emprestam olhos e braços a um chamado honrosoLånar auge og armar t heidrande kall
Onde ninguém pisou antesDer ingen har sete fote før