Mysil fra Trysil
Han ble født oppi Trysil og fikk døpenavnet Mysil,
for det syntes far'n han skulle hete.
Men presten ble litt rar da faren sa det som det var
at aller helst så ville'n gutten sku' hett Grete.
Så han tok ungen og merra, dra rett bort i kjerka,
og døpte'n sjøl før presten rakk å nekte.
Han tok ungen bort til fanten,
helte på litt vann
og rapte ut i menigheta: «Mysil er hans navn!»
Og alle sa han hadde kraftig stemme,
og snøen smelta når han skreik.
Mysil ble stor og sa til far og mor
at nå ville'n dra ut i verden.
Så han fikk blazer i ryggsekken, og glidelås
i buksesmekken,
kyss og klem og lykke til på ferden.
Så han heiv i seg frokosten, løp og kjøpte
Aftenposten,
pløyde seg gjennom alt på «Stilling ledig».
Han dra inn til Oslo, gikk på restaurant,
men hovmester' n sa: «Her er det slips og jakke-tvang,
og det lukter så jævli' fjøs av blazer'n
at skoa rauter når'u går!»
Men han kom da inn til slutt og gikk i baren
resolutt,
og hylte en trippel whisky-soda ned på styrten.
Men drinken kom opp igjen, han samla'n opp i
hatten sin,
gikk rett bort i baren for å bytte'n.
Der traff'n no'njenter som sa: «Mens du venter,
bli med ut, så skal vi lære deg å drekke.»
Dem helte i'n rødvin og ei halv flaske gin,
så tok'n av fra Ankertorget som en sønnavind.
Og hvis ingen no'ngang hadde sett'n svømme,
så fikk dem jammen sett det nå.
Så fyllesjuke Mysil dro rett til Trysil
og sa:"D'er for ille i byen!"
Han bytta blazer mot busserull, glidelås mot
knappehull,
og mora fikk igjen kyssen sin på kinnet.
Her er moralen du venter:
Hold deg unna
jenter
som ikke har styring på å drikke.
De tar deg med i bakgår'n, heller i deg sprit,
og før sola har stått opp igjen, så ønsker du deg dit
hvor Globoiden vokser vilt i hagen
og banjo er et fremmedord.
Mysil de Trysil
Ele nasceu em Trysil e ganhou o nome de Mysil,
pois o pai achou que era assim que deveria se chamar.
Mas o padre ficou meio estranho quando o pai disse a verdade
que, na verdade, ele preferia que o menino se chamasse Grete.
Então ele pegou a criança e correu direto pra igreja,
e o batizou ele mesmo antes do padre conseguir negar.
Ele levou a criança até o altar,
colocou um pouco de água
e gritou para a congregação: "Mysil é o nome dele!"
E todos disseram que ele tinha uma voz poderosa,
e a neve derretia quando ele gritava.
Mysil cresceu e disse para o pai e a mãe
que agora queria sair pelo mundo.
Então ele colocou um blazer na mochila e um zíper
na calça,
desejou um beijo e um abraço e boa sorte na jornada.
Ele devorou o café da manhã, correu e comprou
o Aftenposten,
passou por tudo na seção de "Vagas disponíveis".
Ele foi para Oslo, entrou em um restaurante,
mas o garçom disse: "Aqui é obrigatório usar gravata e paletó,
e o blazer tá com um cheiro tão fedido de curral
que os sapatos rangem quando você anda!"
Mas ele conseguiu entrar no final e foi direto para o bar,
resoluto,
e pediu um triplo whisky com soda de uma vez.
Mas a bebida voltou, ele juntou tudo na
chapéu dele,
fui direto ao bar para trocar.
Lá ele encontrou algumas garotas que disseram: "Enquanto você espera,
vem com a gente, vamos te ensinar a beber."
Elas despejaram vinho tinto e meia garrafa de gin,
e ele saiu do Ankertorget como um vento do sul.
E se ninguém nunca tivesse visto ele nadar,
eles realmente viram agora.
Então, o bêbado Mysil voltou direto para Trysil
e disse: "É muito ruim na cidade!"
Ele trocou o blazer por um moletom, o zíper por
um botão,
e a mãe dele recebeu de volta o beijo no rosto.
Aqui está a moral que você esperava:
Fique longe de
meninas
que não sabem beber.
Elas te levam para o fundo do quintal, te enchem de bebida,
e antes do sol nascer de novo, você vai desejar estar lá
onde o Globoide cresce livre no jardim
e banjo é uma palavra estranha.