395px

A Gata do Hansen (Uma Canção de Troco)

Oystein Sunde

Katta Til Hansen (En Skillingsvise)

Så datt'n i bålet og katta fikk hetta og sprang.

Men oppi det bålet der lå det en bassist fra før,
Som holdt kompet igang slik som gode bassister gjør.
Men hansen som nettopp var kommet
Fikk tøst av bassisten som sa:
"d'r varmere dit vi skal nå, enn der vi kommer fra."

Men katta til hansen var dratt for å redde et liv.
Hu sprang mellom døddrukne trekkspill og fedre med kniv.
Hu spratt mellom pølser og lomper,
Mellom båtdekk og sennep og snørr.
Da 'a kom inn til land var 'a fortsatt knuskende tørr.

De fleste trodde katta til hansen hadde fler enn ni liv.
Unga pleide å slenge'n rundt i halen og kaste etter'n med kniv.
Dem pleide å pælme'n i ælva for å se om'n hvælva
Seg rundt og kom ned med beina først.
Det va'kke rart at katta til hansen aldri var tørst.

Men katta til hansen var ute og følgte et spor.
Hu sprang helt til byen for å hente hansen sin mor.
Og mora til hansen var våken,
Som mødre så ofte er,
Så hu heiv seg i bilen, og katta ble overkjørt der.

Her slutter historien, og denne har ingen moral.
Katta ble stoppet ut til sparebøsse i en bankfilial.
Og hansen brant helt til manda'n
Og kom til st. peters grind.
Trekkspellet derimot, det slapp dem aldri inn.
Nei.

A Gata do Hansen (Uma Canção de Troco)

Então caiu no fogo e a gata ficou nervosa e saiu correndo.

Mas dentro do fogo estava um baixista de antes,
Que mantinha o ritmo rolando como bons baixistas fazem.
Mas o Hansen que acabara de chegar
Recebeu uma bronca do baixista que disse:
"É mais quente pra onde vamos agora, do que de onde viemos."

Mas a gata do Hansen saiu pra salvar uma vida.
Ela pulou entre bêbados com sanfona e pais com faca.
Ela saltou entre salsichas e pães,
Entre convés de barco e mostarda e meleca.
Quando ela chegou em terra, ainda estava sequinha.

A maioria achava que a gata do Hansen tinha mais de nove vidas.
As crianças costumavam puxar ela pela cauda e jogar faca nela.
Elas costumavam jogá-la no rio pra ver se ela virava
E aparecia de patas pra baixo.
Não é de se admirar que a gata do Hansen nunca teve sede.

Mas a gata do Hansen estava fora seguindo uma pista.
Ela correu até a cidade pra buscar a mãe do Hansen.
E a mãe do Hansen estava acordada,
Como mães costumam estar,
Então ela pulou no carro, e a gata foi atropelada ali.

Aqui termina a história, e essa não tem moral.
A gata foi empalhada e virou cofre em uma filial do banco.
E o Hansen queimou até a segunda-feira
E chegou ao portão de São Pedro.
A sanfona, por outro lado, nunca foi deixada entrar.
Não.

Composição: