Arne
Her er min by og mitt sted og min hage,
Jeg er 35, det er jeg som er Arne.
Og nå skal jeg dø om en time,
Jeg bare vet det ikke ennå.
Her er mitt hus og min nydelige kone,
Vi møttes tidlig, og jeg lovte henne livet.
Men ti år det er vist alt hun skal få,
Hun bare vet det ikke ennå.
Refreng
For hva det er verdt,
Jeg tror fremdeles jeg er heldig.
Og det som værre er,
Jeg har aldri, aldri vært så lykkelig.
Så lykkelig som nå.
Her er barna mine og deres venner,
De vet som oss, ikke helt hvordan det ender.
Om under en time vil de knapt forstå,
De bare vet det ikke ennå.
Der ser du meg ligge I stolen med et stort smil,
Jeg elsker utsikten her fra terrassen min.
Og snart er det for sent og si det jeg tenker på,
Jeg bare vet det ikke ennå.
Refreng
For hva det er verdt,
Jeg tror fremdeles jeg er heldig.
Og det som værre er,
Jeg har aldri, aldri vært så lykkelig.
Så lykkelig som nå.
Ikke langt ifra vil noen sprenge plass til huset sitt,
Og de kommer til å bruke mye dynamitt.
Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett,
De bare vet det ikke ennå.
Og den steinen, den vil fly gjennom lufta, som et prosjektil
Mot stolen min og hodeputa.
Og mine øyne vil være lukket når jeg mister hodet.
Men selvfølgelig,
Jeg vet det ikke ennå.
Refreng
For hva det er verdt,
Jeg tror fremdeles jeg er heldig.
Og det som værre er,
Jeg har aldri, aldri vært så lykkelig.
Så lykkelig som nå.
Så lykkelig, så lykkelig som nå.
Jeg bare vet det ikke ennå.
Arne
Aqui está minha cidade e meu lugar e meu jardim,
Eu tenho 35, sou eu quem é o Arne.
E agora vou morrer em uma hora,
Eu só não sei disso ainda.
Aqui está minha casa e minha linda esposa,
Nos conhecemos cedo, e eu prometi a ela a vida.
Mas dez anos é tudo que ela vai ter,
Ela só não sabe disso ainda.
Refrão
Pois pelo que vale,
Ainda acho que sou sortudo.
E o que é pior,
Nunca, nunca estive tão feliz.
Tão feliz como agora.
Aqui estão meus filhos e os amigos deles,
Eles sabem como nós, não têm ideia de como vai acabar.
Em menos de uma hora, eles mal vão entender,
Eles só não sabem disso ainda.
Lá você me vê deitado na cadeira com um grande sorriso,
Eu amo a vista daqui da minha varanda.
E logo será tarde demais para dizer o que estou pensando,
Eu só não sei disso ainda.
Refrão
Pois pelo que vale,
Ainda acho que sou sortudo.
E o que é pior,
Nunca, nunca estive tão feliz.
Tão feliz como agora.
Não muito longe, alguém vai explodir espaço para sua casa,
E eles vão usar muita dinamite.
E uma pedra vai escapar da rede de segurança deles,
Eles só não sabem disso ainda.
E essa pedra, ela vai voar pelo ar, como um projétil
Em direção à minha cadeira e ao meu travesseiro.
E meus olhos estarão fechados quando eu perder a cabeça.
Mas claro,
Eu só não sei disso ainda.
Refrão
Pois pelo que vale,
Ainda acho que sou sortudo.
E o que é pior,
Nunca, nunca estive tão feliz.
Tão feliz como agora.
Tão feliz, tão feliz como agora.
Eu só não sei disso ainda.