Fordømt
Et skrik i mørket
Et hyl som klamrer seg fast
Blant mørkets disipler
Under fullmånens nåde
Kun døden venter
Når skriket sakte stilner
Blant mørkets marionetter
Ved veiens ende
Et fast grep rundt skjebnen
Og en kappe i sort
Med et grufullt blikk i øyet
Blir de en etter en ført bort
En uutholdelig smerte
Ved et gammelt skafott
Der hvor de fordømte må lide
Kun dødens orkester lyder nå
Der hvor de fordømte gjorde bot
Condenados
Um grito na escuridão
Um uivo que se agarra
Entre os discípulos da noite
Sob a graça da lua cheia
Só a morte espera
Quando o grito lentamente se apaga
Entre as marionetes da escuridão
No fim do caminho
Um aperto firme ao redor do destino
E uma capa negra
Com um olhar horrendo nos olhos
Eles são levados um a um
Uma dor insuportável
Perante um velho patíbulo
Onde os condenados devem sofrer
Só a orquestra da morte soa agora
Onde os condenados se redimiram