Mellom Bakkar Og Berg
Mellom bakkar og berg ut med havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjølv heve tuftene grave
Og sett sjølv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
Det var ingen, som der hadde bygt
Lat oss rydja og byggja oss grender
Og so eiga me rudningen trygt
Han såg ut på det bårute havet
Det var ruskut å leggja utpå
Men det leikade fisk med i kavet
Og den leiken den ville han sjå
Hill nordmann
Fram på vinteren stundom han tenkte
Gjev eg var her til evig tid
Og når nordljoset skinner i frå oven
Blir hans stålhjerte fylt med grusom savn
Entre Colinas e Montanhas
Entre colinas e montanhas à beira-mar
O norueguês encontrou seu lar
Onde ele mesmo cavou as fundações
E ele mesmo colocou suas casas sobre elas
Ele olhou para as margens cobertas de pedras
Não havia ninguém que tivesse construído lá antes
Vamos limpar o terreno e construir aldeias
E então seremos donos da clareira com segurança
Ele olhou para o mar agitado
Foi difícil estabelecer-se lá
Mas os peixes estavam brincando na agitação da água
E aquele era o jogo que ele queria jogar
Salve ao norueguês
No inverno, ele às vezes pensava
Se eu apenas ficasse aqui para sempre
E quando a aurora boreal brilha de cima
Seu coração de aço está cheio de uma nostalgia terrível