Denne Forblaaste Ruin Av En Bro

Esta arruinada ponte soprada pelo vento

Denne Forblaaste Ruin Av En Bro

O brilho, o frio intenso
O glød, o sprengkulde
Testemunha três emergindo
Vitner tre frem
Alma abalada para o verdadeiro deus
Ihjelristet sjel for den sanne gud
Eu tenho que sair, eu tenho que ir embora, eu quero voltar para casa
Jeg skal ut, jeg må vekk, jeg vil hjem
Desmoronada, oca e distorcida
Raknet uthult og vrengt
Ser fechada! Cinza, vermelha
Bli stengt! Grå, rød
Pinta a única porta à vista
Maler den eneste dør i sikte
Ó grande porta
O digre dør
De cabeça para baixo na sela, foice embotada
Baklengs i sadelen, oppned sløv ljå
A manhã de verão vislumbra
Sommermorgenen skimter
Um planalto sem vida... Necessidade crua
Et livløst platå... Rå nød
Anseio, o mais venenoso deus frio
Lengsel, den giftigste kalde gud
No passo humano
I menneskeskrid

Marcada profundamente está ela
Brennmerket dypt er den
Como um recanto requintado e exausto se tornará
Som utsøkt, utkjørt avkrok skal bli
Um rosto parece mais claro
Et ansikt synes klarere
Uma voz que se aproxima
En røst som kommer nærmere
O vento sopra longe de suas velas
Blåser vinden langt vekk fra dine seil

Esta estrutura imensa
Denne veldige struktur
Nosso poço raso de sol
Vår grunne brønn av solskinn
É uma embarcação, variada como o fogo
Er en farkost, ymist som ilden
Que congela a semente negligenciada
Som fryser den vanrøkte kime
O deserto de gelo estava no espaço
Isødet var i rommet
Portal na parede, portal no chão
Portal på vegg, portal på gulv
Agulha se torna prego se torna parafuso
Nål ble spiker blir bolt
O ritual de vários anos
Det flerårige ritualet
Para se despojar
For å ribbe seg sjøl
Até o poste de execução
Til nidstang

Um castelo de prata com torres e lanças
En sølvborg med tårn og lanser
Um cadáver cresce chifres e armadura
Et åtsel gror horn og panser
Torto como um obelisco tombado
Forvridd som en veltet bauta
Da única era dourada
Fra den eneste gylne storhetstid
Chifres que provarão
Horn som skal få smake
Carne humana, vislumbres de deuses
Menneskekjøtt, glimt av guder

Naquela noite sonhava-se a oeste
Den natten drømtes det vestafjells
Com batidas de asas proibidas na brisa oeste
Om forbudte vingeslag i vestadrag
E o desejo de mergulhar
Og trangen til å stupe
No mar congelado ou nas profundezas da montanha
I ishav eller dypt i berg
Para o lar final
Til det endelige hjem
Para terminar confortavelmente lá
For å endes der bekvem
E todos acordaram ensanguentados
Og alle våknet blodige
Êxtase, devoção
Henrykte, hengivne