Gamle Norig
Gamle Norig, nørdst i grendom
Er vårt eiget ættarland
Der er hav, som heilt åt endom
Leikar um den lange strand
Der er vikar og votn og øyar
Tusund fjordar og tusund fjell
Snøydor, der sjeldan snjoen tøyar
Dalar, der fossen diger fell
Leid er vel den lange vetter
Endå grøn vår granskog stend
Og når lauv i lidom spretter
Fagre leter fær vår grend
Store dagar og stutte næter
Lida lett om den ljose jord
Strand og fjord og fjell og sæter
Skiner av sol frå sud og nord
Born av deim, som bygde landet
Er på tuftum endå til
Garden stend i gamle standet
Bygd og bøtt som bonden vil
Van til møda, meir en til kjæla
Leikar lyden på land og sjo
Giv han sitje med sømd og sæla
Trutt på tuftom i trygd og ro!
Antiga Noruega
A antiga Noruega, no extremo norte da aldeia
É nossa própria terra ancestral
Há um mar, se estendendo infinitamente
Brincando ao redor da longa praia
Há baías, águas e ilhas
Mil fiordes e mil montanhas
Picos nevados, onde a neve raramente derrete
Vales, onde a queda da cachoeira é imponente
O longo inverno é bem conhecido
Ainda verde nossa floresta de pinheiros permanece
E quando as folhas no declive brotam
Belos caminhos levam à nossa aldeia
Dias longos e noites curtas
Passam facilmente sobre a terra brilhante
Praia e fiorde e montanha e pasto de montanha
Brilham com o Sol do sul e do norte
Descendentes daqueles que construíram o país
Ainda estão nas propriedades
A fazenda permanece em seu antigo estado
Construída e cuidada conforme o desejo do fazendeiro
Acostumados ao trabalho, mais do que à ociosidade
O som ecoa na terra e no mar
Que ele possa sentar com habilidade e felicidade
Constantemente na propriedade em paz e segurança