Utarmede Gruver
Gud er nær, jeg er annensteds
Kjølig, skittent bånd av skinn og bein
Jeg vet en ild, den tause storm
Et strupetak
Når frostlendet blir for storslått
Som antikken vi stirrer på
Opp steg et skip fra kjølvannet
Det annet rike skimter der nede
Og du skal ned på kne og fri
En enslig røst i ødemarken
Et gammel skrin
Den gamle brynje, den gamle ruin
Utarmede gruver
Sjelen forblir dekonstruert
Avviklet er menneskehjertet
Når begjæret er kun for vinteren
Halvdød, halvt dødfødt
Gravfødt, halvt gjenfødt
Smuldret opp er skjoldet over brønnen
Går du lenge nok forbi, drysser du nedi
Vil du drukne deg med meg?
Kom vanvidd, kong vanvidd
Isbrebrist, Jesum Krist, kvinnelist
Gudløse drønn ifra skoger
Fadervår smadrer skjold, stridsvogn
Og en kjempesvær engel med sverd
Til natten, ta fyr, flammenes dyr
Natten tar fyr, drømmer, svever
Flyr
Minas Esgotadas
Deus está perto, estou em outro lugar
Frio, sujo laço de pele e osso
Eu conheço um fogo, a tempestade silenciosa
Um estrangulamento
Quando a terra congelada se torna grandiosa demais
Como a antiguidade que contemplamos
Um navio emergiu das águas
O outro reino vislumbra lá embaixo
E você se ajoelhará e pedirá em casamento
Uma voz solitária no deserto
Uma velha caixa
A antiga armadura, a antiga ruína
Minas esgotadas
A alma permanece desconstruída
Desenrolado está o coração humano
Quando o desejo é apenas para o inverno
Meio morto, meio natimorto
Enterrado, meio renascido
Desmoronou-se o escudo sobre o poço
Se você passar tempo suficiente, cairá dentro
Você se afogará comigo?
Venha loucura, rei loucura
Rachadura na geleira, Jesus Cristo, astúcia feminina
Ruídos ímpios vindos das florestas
O Pai Nosso destroça escudo, tanque de guerra
E um anjo gigantesco com espada
Para a noite, pegue fogo, criaturas das chamas
A noite pega fogo, sonhos, flutua
Voam